Skip to content
Snippets Groups Projects
Commit 8ede7287 authored by Henrik Askjer's avatar Henrik Askjer
Browse files

Merge branch 'sak190-erstatte-hjelp' into 'dev' 

Sak190 erstatte hjelp

See merge request spraksamlingane/beta.ordbok.uib.no!74
parents 2573144f 2d84662a
No related branches found
No related tags found
No related merge requests found
Hide whitespace changes
Inline Side-by-side
src/components/About.vue
+ 472
− 38
View file @ 8ede7287
<template id=""> <template id="">
<main> <main>
<div class="about"> <div class='about' :class="$vuetify.breakpoint.name">
<h2>OM ORDBØKENE</h2> <Article v-if="lang == 'nn'">
<h3>Om betaversjonen</h3> <h2>Om betaversjonen</h2>
<p>
Dette er ei ny visningside for standardordbøkene <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Sida er framleis under utvikling, så det er visse
funksjonar som ikkje er heilt på plass enno. Arbeidet med å revidere
innhaldet i ordbøkene er på gang, og redaksjonen legg fortløpande ut
ordartiklar som er reviderte og kvalitetssjekka.
</p>
<p>
Dersom du vil søkje i ordbøkene med det gamle grensesnittet, finn du dei
framleis her: <a href="http://www.ordbok.uib.no/">ordbok.uib.no</a>.
</p>
<p>
I samband med oppgraderinga har vi rydda både i grensesnittet og dataa
våre. Derfor kan det vere feil og manglar i den nye løysinga som vi ikkje
har oppdaga enno, eller ikkje har hatt tid til å få på plass. Dersom du
oppdagar noko som er feil eller mangelfullt, vil vi gjerne ha
tilbakemelding om det! Kontakt oss gjerne på <a href="mailto:ordbok-beta@uib.no">ordbok-beta@uib.no</a>.
</p>
<details>
<summary><h3>Hjelp til søk</h3></summary>
<p>
Du søkjer ved å skrive inn ordet og trykkje på returtasten eller klikke på
det aktuelle ordet i nedtrekksmenyen. Kva ordbok du får treff i, avheng av
kva ordbok du har valt å søkje i, og om ordet blir brukt i begge
skriftspråka. Det ligg per i dag ikkje inne koplingar mellom ordbøkene, men
vi arbeider med ein meinte-du-funksjon, som vi håpar blir til hjelp for å
finne dei riktige orda både i bokmål og nynorsk.
</p>
<p>
Du kan søkje direkte på faste uttrykk, t.d. <em>gje katten i</em>.
Alternativt finn du uttrykka samla til slutt i artikkelen eller artiklane
dei er knytte til. Når du skriv inn eit enkelt ord i søkjefeltet, viser
nedtrekksmenyen òg dei faste uttrykka som ordet er ein del av.
</p>
<p>
Dersom du er usikker på skrivemåten av eit ord eller ønskjer treff i meir
enn éin artikkel, kan du bruke følgjande teikn:
</p>
<p><ul class="bullet">
<li>
% og * erstattar null, eitt eller fleire teikn
</li>
<li>
_ erstattar eitt teikn
</li>
<li>%, * og _ kan kombinerast for å erstatte eitt eller fleire teikn</li>
<li>| gjer det mogleg å søkje i fleire oppslagsord samstundes</li>
</ul>
</p>
<h4>Døme:</h4>
<p>
Søkjer du på «arbeid*r», er dei første treffa i nedtrekksmenyen <em>arbeider</em> i Bokmålsordboka og <em>arbeidar</em> i Nynorskordboka.
</p>
<p>
Søket «inter%es%ant» gjev treff på <em>interessant</em> i begge ordbøkene.
</p>
<p>
Søket «førsk%lær_r» gjev treff på <em>førskolelærer</em> i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>førskolelærar</em>/<em>førskulelærar</em> i
Nynorskordboka.
</p>
<p>
Søket «kjærlighet|kjærleik» gjev treff i på <em>kjærlighet</em> i <em>Bokmålsordboka </em>og <em>kjærleik </em>i <em>Nynorskordboka</em>.
Søket «undervis_r|lær_r» gjev treff på <em>underviser </em>og<em>lærer</em> i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>undervisar</em> og <em>lærar</em> i <em>Nynorskordboka</em>.
</p>
</details>
<details>
<summary><h3>Kva betyr det om du ikkje finn eit ord i ordboka?</h3></summary>
<p>
<em>Bokmålsordboka</em>
og <em>Nynorskordboka</em> er mellomstore nettordbøker.<em>Bokmålsordboka</em> har hatt rundt 65 000 oppslagsord og<em>Nynorskordboka </em>rundt 90 000, men etter <a href="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">den revisjonen</a> som
er på gang, reknar vi med at begge skal innehalde rundt 100 000
oppslagsord. Ordbøkene skal gjere greie for det sentrale ordtilfanget, og
det er i utgangspunktet dei vanlegaste orda i skriftspråka bokmål og
nynorsk dei siste 50 åra som er tekne med. Faguttrykk er berre tekne med i
den grad dei òg er i bruk utanfor fagfeltet dei oppstod i.
</p>
<p>
Den vanlegaste måten vi lagar nye norske ord på, er å setje saman gamle ord
på nye måtar, og det er tallause måtar å kombinere dei på. Derfor er det
mange samansetningar som ikkje har eigne artiklar i <em>Bokmålsordboka</em>
og <em>Nynorskordboka</em>. Sjølv om du ikkje finn<em> sykkelsete</em> som
oppslagsord her, tyder ikkje det at ordet ikkje finst eller ikkje er lov å
skrive. Samansette ord er særleg tekne med ut frå tre omsyn:
</p>
<ul class="bullet">
<li>når dei ikkje utan vidare er forståelege ut frå kjennskap til dei enkelte ledda</li>
<li>for at ordbokbrukaren på grunnlag av dei samansetningane som er tekne med, kan slutte seg til kva andre samansetningar med same forledd tyder</li>
<li>for å vise kva bindebokstav samansetninga skal ha, om nokon (<em>skogbruk</em>, men <em>skogsarbeid</em>; <em>sakførar</em>, men <em>saksbehandlar</em>;<em> osteklokke</em>, men<em> dørklokke</em>)</li>
</ul>
<p>
Tilsvarande er berre eit avgrensa utval av avleiingar (for eksempel
verbalsubstantiv på -<em>ing</em>) tekne med i standardordbøkene. På norsk
kan vi danne<em> ing</em>-former av dei aller fleste verb, så finn du
oppslagsorda <em>organisere</em> og <em>sitere</em> i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>, kan du sjølv lage
avleiingane <em>organisering</em> og <em>sitering</em>. Merk likevel at det
finst potensielle <em>ing</em>-former som sjeldan blir brukte, til dømes <em>koming</em> og <em>vering</em>.
</p>
<p>
<em>Bokmålsordboka</em>
og <em>Nynorskordboka</em> er ikkje å rekne som lister over kva ord som er
tillatne å bruke på norsk. Det finst mange ord, både gamle og nye, som
ikkje er med i ordbøkene, men som du gjerne kan bruke likevel. Det er
heller ikkje slik at nye ord må godkjennast før dei kan takast i bruk, det
er språkbrukarane som i fellesskap avgjer kva ord som er gangbare i norsk.
Normalt kjem ikkje nye ord inn i ordbøkene før dei har vore i bruk ei stund
og er etablerte i språket. Ordbokredaksjonen avgjer kva ord som skal vere
med basert på undersøkingar av store tekstsamlingar, og Språkrådet avgjer
korleis orda skal stavast og bøyast.
</p>
<p>
<a
href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-2014/Spraknytt-12014/Ord-som-finst-og-ikkje-finst/"
>
Her kan du lese meir om ordutvalet
</a>
mellom anna i <em>Bokmålsordboka </em>og <em>Nynorskordboka</em>.
</p>
<p>
Dersom du ikkje finn ordet du leitar etter, kan du sjekke dei større og
dokumenterande ordbøkene <a href="http://no2014.uib.no/"><em>Norsk Ordbok</em></a> (for dialektord
og nynorsk) og <a href="https://naob.no/">NAOB</a> (for bokmål).
</p>
</details>
<details>
<summary><h3>Kvalitetssikra innhald</h3></summary>
<p>
<em>Bokmålsordboka</em>
og <em>Nynorskordboka</em> er to sjølvstendige, einspråklege ordbøker.
Språkrådet og Universitetet i Bergen (UiB) eig ordbøkene i fellesskap.
</p>
<p>
<a href="https://www.sprakradet.no/">Språkrådet</a>
avgjer korleis ord skal skrivast og bøyast på bokmål og nynorsk. <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka </em>blir løpande oppdaterte
i tråd med rettskrivingsvedtak i Språkrådet, så det er her du finn fasiten
på kva som er gjeldande og fullstendig rettskriving i bokmål og nynorsk.
</p>
<p>
Sidan 2016 har det redaksjonelle arbeidet med standardordbøkene blitt
utført ved Universitetet i Bergen, der fleire avdelingar er involverte.
<a href="https://www.uib.no/ub/101277/norsk-kulturarv-i-skrift-og-tale">
Språksamlingane
</a>
forvaltar ordbøkene og kjeldegrunnlaget dei byggjer på, ordbokredaktørane
er tilsette ved
<a href="https://www.uib.no/lle">
Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium
</a>
, og det datatekniske arbeidet går føre seg ved <a href="https://www.uib.no/it">IT-avdelinga</a>. Innhaldet i ordbøkene er
kvalitetssikra av Språkrådet.
</p>
</details>
<details>
<summary><h3>Sitere ordbøkene?</h3></summary>
<p>
Innhaldet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er verna av
opphavsrett, jf.
<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40">
lov om opphavsrett til åndsverk
</a>
mv.
</p>
<p>
Ønskjer du å sitere ein artikkel i <em>Bokmålsordboka</em> eller <em>Nynorskordboka</em>, rår vi deg til å gje opp når artikkelen vart henta
(lesen), t.d. slik:
</p>
<p>
«Korleis». I: <em>Nynorskordboka</em>. Språkrådet og Universitetet i
Bergen. &lt;<a href="http://xn--ordbkene-84a.no/">http://ordbøkene.no</a>
&gt; (henta 4.10.2021).
</p>
<p>
Begge eigarane av ordboka, Språkrådet og Universitetet i Bergen, bør
nemnast i referansen.
</p>
</details>
<details>
<summary><h3>Opne data</h3></summary>
<p>
<em>Innhaldet i Bokmålsordboka</em>
og <em>Nynorskordboka</em> ligg ope tilgjengeleg for nedlasting. Det kan
brukast til kva formål som helst, inkludert kommersielle, i samsvar med
gjevne vilkår.
<a
href="https://www.uib.no/ub/fagressurser/spesialsamlingene/142334/lisens-bokm%C3%A5lsordboka-og-nynorskordboka"
>
Les meir om den opne lisensen her
</a>
.
</p>
<p>
Informasjonen i bøyingstabellane i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er henta frå Norsk ordbank. Ordbanken er ein
leksikalsk database for bokmål og nynorsk med informasjon om ordklasse og
normert bøying for langt fleire ord enn dei som er oppslagsord i
standardordbøkene. Norsk ordbank ligg
<a href="https://www.nb.no/sprakbanken/ressurskatalog/?_search=ordbank">
tilgjengeleg for nedlasting hos Språkbanken
</a>
ved Nasjonalbiblioteket under lisensen CC-BY.
</p>
</details>
<details>
<summary><h3>Historikk</h3></summary>
<p>
<em>Bokmålsordboka</em>
og <em>Nynorskordboka</em> vart først gjevne ut i 1986, produsert gjennom
eit samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Norsk språkråd, og
seinare har dei kome i fleire utgåver. I trykt form er <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> store eittbinds
ordbøker. Dei viser skrivemåtar og bøying som alltid er i tråd med dei
gjeldande normene. Vidare gjev ordbøkene opp tydingar, bruksdøme og korte
etymologiar.
</p>
<p>
<a
href="https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/om_ordbokene_0.pdf"
>
Her finner du fororda til dei trykte utgåvene
</a>
og meir informasjon om tidlegare ordbokredaktørar og arbeidet med ordbøkene
ved Universitetet i Oslo.
</p>
<p>
Universitetet i Bergen og Språkrådet kjem ikkje til å publisere fleire
trykte utgåver av standardordbøkene.
</p>
</details>
<details>
<summary><h3>Revisjonsprosjektet</h3></summary>
<p>
Det går for tida føre seg eit omfattande arbeid med å oppdatere innhaldet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. I perioden 2018–2023
går ei gruppe redaktørar gjennom begge ordbøkene frå a til å. Dei
viktigaste oppgåvene er å få inn nye ord og tydingar, passe på at innhaldet
er i tråd med språkbruken i dag, og gjere utvalet av ord likare i dei to
ordbøkene. Meir informasjon finner du på
<a href="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">
nettsida til Revisjonsprosjektet
</a>
.
</p>
<p>
Noverande redaksjon for <em>Bokmålsordboka </em>og <em>Nynorskordboka</em>:
</p>
<p>
Anne Engø, redaktør 2018–2023
</p>
<p>
Marita Kristiansen, redaktør 2020–2021
</p>
<p>
Gunn Inger Lyse, redaktør 2018–2023
</p>
<p>
Mikkel Ekeland Paulsen, stipendiat 2019–2023
</p>
<p>
Margunn Rauset, prosjektleiar 2018–2023
</p>
<p>
Bente Selback, redaktør 2018–2023
</p>
<p>
Kari-Anne Selvik, redaktør 2018–2023
</p>
<p>
Klara Sjo, redaktør 2020–2022
</p>
<p>
Marie Lund Stokka, redaktør 2020
</p>
<p>
Terje Svardal, redaktør ved Språksamlingane
</p>
<p>
Kvalitetskontrollørar i Språkrådet:
</p>
<p>
Sturla Berg-Olsen, seniorrådgjevar
</p>
<p>
Knut E. Karlsen, seniorrådgjevar
</p>
<p>
Ålov Runde, seniorrådgjevar
</p>
<p>
Dagfinn Rødningen, seniorrådgjevar
</p>
</details>
<details>
<summary><h3>Nyttige språklenkjer</h3></summary>
<p>
Har du spørsmål om klar, god og korrekt språkbruk, kan du ta kontakt med <a href="mailto:sporsmal@sprakradet.no">svartenesta</a> til Språkrådet.
Språkrådet har mange språkressursar samla under menyen Språkhjelp: Gå til
<a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/">
skriveregler
</a>
,
<a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/">
praktisk grammatikk
</a>
eller <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/">skriveråd</a>.
</p>
<p>
Språksamlingane ved Universitetsbiblioteket i Bergen har ei rekkje
språkressursar, mellom andre:
</p>
<p><ul class="bullet">
<li>
<a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=72&amp;tabid=1106">
Norsk ordbank, bokmål
</a>
: søk i fullformslister for bokmål
</li>
<li>
<a
href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=73&amp;tabid=1116"
>
Norsk ordbank, nynorsk
</a>
: søk i fullformslister for nynorsk
</li>
<li>
<a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=7&amp;tabid=571">
Metaordboka
</a>
: felles database over alle dokumenterte ord sortert på normert nynorsk
oppslagsord
</li>
<li>
<a
href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=118&amp;tabid=1777"
>
Ordbokhotellet
</a>
: elektronisk indeks over ordformer frå ei rekkje lokale ordsamlingar
sortert under normert oppslagsform
</li>
<li>
<a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi">
Alle digitale språkressursar under Språksamlingane
</a>
</li>
</ul>
</p>
<h4>
Andre kvalitetssikra og fritt tilgjengelege ordbøker:
</h4>
<p>
<a href="http://no2014.uib.no/perl/ordbok/no2014.cgi">Norsk Ordbok</a>
: Ordboka over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet
</p>
<p>
<a href="http://www.naob.no/">NAOB</a>
: Det Norske Akademis Ordbok: bokmål og riksmål frå tidleg 1800-tall fram
til i dag
</p>
<p>
<a href="https://lexin.oslomet.no/#/">LEXIN</a>
: ordbøker for minoritetsspråklege elever i grunnskulen, vidaregåande og
vaksenopplæring
</p>
<p>
<a href="http://www.islex.no/">Islex</a>
: ordbok frå islandsk til norsk (bokmål og nynorsk), svensk, dansk, færøysk
og finsk
</p>
<p>
<a href="http://www.ordnet.dk/">ordnet.dk</a>
: fleire danske ordbøker og korpus
</p>
<p>
<a href="http://www.svenska.se/">svenska.se</a>
: fleire svenske ordbøker
</p>
</details>
</Article>
<Article v-if="lang == 'nb'">
<h2>Om betaversjonen</h2>
<p>Dette er en ny versjon av standardordbøkene <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Siden er fortsatt under utvikling, så det er noen ting som ikke er helt på plass ennå.</p> <p>Dette er en ny versjon av standardordbøkene <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Siden er fortsatt under utvikling, så det er noen ting som ikke er helt på plass ennå.</p>
<p>Dersom du vil søke i ordbøkene med det gamle grensesnittet, kan du fortsatt finne dem her: <a aria-label="Lenke til forelda versjon av ordbøkene" href="https://ordbok.uib.no/">https://ordbok.uib.no/</a></p> <p>Dersom du vil søke i ordbøkene med det gamle grensesnittet, kan du fortsatt finne dem her: <a aria-label="Lenke til forelda versjon av ordbøkene" href="https://ordbok.uib.no/">https://ordbok.uib.no/</a></p>
<p>I forbindelse med oppgraderingen har vi gjort en opprydding både i grensesnittet og i dataene våre. Det betyr at det kan være feil og mangler i den nye løsningen vi ikke har oppdaget ennå, eller ikke har hatt tid til å få på plass. Dersom du oppdager noe som er feil eller mangelfullt, vil vi gjerne ha tilbakemelding om det! Kontakt oss gjerne på <a aria-label="skriv e-post til Ordbøkene" href="mailto:ordbok-beta@uib.no">ordbok-beta@uib.no</a>. </p> <p>I forbindelse med oppgraderingen har vi gjort en opprydding både i grensesnittet og i dataene våre. Det betyr at det kan være feil og mangler i den nye løsningen vi ikke har oppdaget ennå, eller ikke har hatt tid til å få på plass. Dersom du oppdager noe som er feil eller mangelfullt, vil vi gjerne ha tilbakemelding om det! Kontakt oss gjerne på <a aria-label="skriv e-post til Ordbøkene" href="mailto:ordbok-beta@uib.no">ordbok-beta@uib.no</a>. </p>
<details>
<summary><h3>Hjelp til søk</h3></summary><div>
<p>Informasjon kommer når søkefunksjonaliteten er ferdig utviklet.</p>
</div></details>
<details>
<summary><h3>Hva betyr det om du ikke finner et ord i ordboka?</h3></summary><div>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er mellomstore nettordbøker. <em>Bokmålsordboka</em> har hatt rundt 65 000 oppslagsord og <em>Nynorskordboka</em> rundt 90 000, men etter revisjonen
regner vi med at begge skal inneholde rundt 100 000 oppslagsord. Ordbøkene skal gjøre rede for det sentrale ordforrådet, og det er i utgangspunktet de vanligste ordene i skriftspråkene bokmål og nynorsk de siste 50 årene som er tatt med. Faguttrykk er bare tatt med i den grad de også brukes utenfor fagfeltet de har oppstått i.</p>
<p>Den vanligste måten vi lager nye norske ord på, er å sette sammen gamle ord på nye måter, og det er uendelige kombinasjonsmuligheter. Derfor er det mange sammensetninger som ikke har egne artikler i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Selv om du ikke finner sykkelsete som oppslagsord her, betyr det ikke at ordet ikke finnes eller ikke er tillatt. Sammensatte ord er særlig tatt med ut fra tre hensyn:</p>
<ul class="bullet">
<li>når de ikke umiddelbart er forståelige ut fra kjennskap til hvert enkelt ledd</li>
<li>for at ordbokbrukeren på grunnlag av de sammensetningene som er tatt med, kan slutte seg til hva andre sammensetninger med samme forledd betyr</li>
<li>for å vise hvilken bindebokstav sammensetningen skal ha (skogbruk, men skogsarbeid; sakefall, men sakesløs; sakfører, men saksbehandler)</li>
</ul>
<p>Tilsvarende er bare et avgrenset utvalg av avledninger (for eksempel verbalsubstantiv på -ing) tatt med i standardordbøkene. På norsk kan vi danne ing-former av de aller fleste verb, så finner du oppslagsordene organisere og sitere i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>, kan du selv lage avledningene organisering og sitering. Merk likevel at det finnes potensielle ing-former som sjelden blir brukt, for eksempel komming og væring.</p>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er ikke å betrakte som lister over hvilke ord som er tillatt å bruke på norsk. Det finnes mange ord, både gamle og nye, som ikke er med i ordbøkene, men som man gjerne kan bruke likevel. Det er heller ikke slik at nye ord må godkjennes før de kan tas i bruk, det er språkbrukerne som i fellesskap avgjør hvilke ord som er gangbare i norsk. Normalt kommer ikke nye ord inn i ordbøkene før de har vært i bruk en stund og er etablert i språket. Ordbokredaksjonen avgjør hvilke ord som skal være med basert på undersøkelser av store tekstsamlinger, og Språkrådet bestemmer hvordan ordene skal staves og bøyes.</p>
<p><a aria-label="Lenke til informasjon om ordudvalget i ordbøkene" href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-2014/Spraknytt-12014/Ord-som-finst-og-ikkje-finst/">Her</a> kan du lese mer om ordutvalget bl.a. i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>.</p>
<p>Dersom du ikke finner ordet du leter etter, kan du sjekke de større og dokumenterende ordbøkene <a aria-label="Lenke til Norsk Ordbok, ordboka over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet" href="http://no2014.uib.no/">Norsk Ordbok</a> (for dialektord og nynorsk) og <a aria-label="Lenke til NAOB, det Norske Akademis Ordbok´på bokmål og riksmål" href="https://naob.no/">NAOB</a> (for bokmål).</p>
</div></details>
<h3>Kvalitetssikret innhold</h3> <details>
<summary><h3>Kvalitetssikret innhold</h3></summary><div>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er enspråklige ordbøker for henholdsvis bokmål og nynorsk. Ordbøkene eies av Språkrådet og Universitetet i Bergen i fellesskap. Innholdet har blitt utarbeidet av universitetstilsatte ordbokredaktører og er kvalitetssikret av Språkrådet.</p> <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er enspråklige ordbøker for henholdsvis bokmål og nynorsk. Ordbøkene eies av Språkrådet og Universitetet i Bergen i fellesskap. Innholdet har blitt utarbeidet av universitetstilsatte ordbokredaktører og er kvalitetssikret av Språkrådet.</p>
<p><a aria-label="Lenke til Språkrådet" href="https://www.sprakradet.no/">Språkrådet</a> bestemmer hvordan ord skal skrives og bøyes på bokmål og nynorsk. <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> blir løpende oppdatert i tråd med rettskrivingsvedtak i Språkrådet, så det er her du finner fasiten på hva som er gjeldende og fullstendig rettskriving i bokmål og nynorsk. </p> <p><a aria-label="Lenke til Språkrådet" href="https://www.sprakradet.no/">Språkrådet</a> bestemmer hvordan ord skal skrives og bøyes på bokmål og nynorsk. <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> blir løpende oppdatert i tråd med rettskrivingsvedtak i Språkrådet, så det er her du finner fasiten på hva som er gjeldende og fullstendig rettskriving i bokmål og nynorsk. </p>
<p>Det redaksjonelle arbeidet med ordbøkene har siden 2016 foregått ved Universitetet i Bergen. Språksamlingene forvalter ordbøkene og kildegrunnlaget de bygger på, ordbokredaktørene er tilsatt ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier og det datatekniske arbeidet foregår ved IT-avdelingen. </p> <p>Det redaksjonelle arbeidet med ordbøkene har siden 2016 foregått ved Universitetet i Bergen. Språksamlingene forvalter ordbøkene og kildegrunnlaget de bygger på, ordbokredaktørene er tilsatt ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier og det datatekniske arbeidet foregår ved IT-avdelingen. </p>
</div></details>
<h3>Historikk</h3> <details>
<summary><h3>Opphavsrett</h3></summary><div>
<p>Innholdet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er beskyttet av opphavsrett, jf. lov om opphavsrett til åndsverk m.v. Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverksloven eller avtale om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengselsstraff.</p>
<p>Ønsker du å sitere en artikkel i <em>Bokmålsordboka</em> eller <em>Nynorskordboka</em>, anbefaler vi å oppgi når artikkelen ble henta (lest), f.eks. slik:</p>
<blockquote>
<p>«Hvordan». I: <em>Bokmålsordboka</em>. Språkrådet og Universitetet i Bergen.<br>
‹http://ordbok.uib.no› (henta 4.12.2020).</p>
</blockquote>
<p>Begge eierne av ordboka, Språkrådet og Universitetet i Bergen, bør oppgis i referansen.</p>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ligger åpent tilgjengelig for nedlasting. De kan brukes til hvilke formål som helst, inkludert kommersielle, i samsvar med gitte vilkår. Les mer om den åpne lisensen <a aria-label="Lenke til informasjon om Lisensen til Ordbøkene" href="https://www.uib.no/ub/fagressurser/spesialsamlingene/142334/lisens-bokm%C3%A5lsordboka-og-nynorskordboka">her</a>.</p>
</div></details>
<details>
<summary><h3>Historikk</h3></summary><div>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ble utgitt første gang i 1986, produsert gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Språkrådet, og er siden kommet i flere utgaver. I trykt form er <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> store ettbinds ordbøker. De viser skrivemåter og bøying som alltid er i tråd med de gjeldende normene. Videre oppgir ordbøkene betydninger, brukseksempler og korte etymologier.</p> <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ble utgitt første gang i 1986, produsert gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Språkrådet, og er siden kommet i flere utgaver. I trykt form er <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> store ettbinds ordbøker. De viser skrivemåter og bøying som alltid er i tråd med de gjeldende normene. Videre oppgir ordbøkene betydninger, brukseksempler og korte etymologier.</p>
<p><a aria-label="Lenke til PDF med forordene til de trykte utgavene og annen informasjon om ordbøkene" href="https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/om_ordbokene_0.pdf">Her</a> finner du forordene til de trykte utgavene og mer informasjon om tidligere ordbokredaktører og arbeidet med ordbøkene ved Universitetet i Oslo.</p> <p><a aria-label="Lenke til PDF med forordene til de trykte utgavene og annen informasjon om ordbøkene" href="https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/om_ordbokene_0.pdf">Her</a> finner du forordene til de trykte utgavene og mer informasjon om tidligere ordbokredaktører og arbeidet med ordbøkene ved Universitetet i Oslo.</p>
<p>Universitetet i Bergen og Språkrådet kommer ikke til publisere flere trykte utgaver av standardordbøkene.</p> <p>Universitetet i Bergen og Språkrådet kommer ikke til publisere flere trykte utgaver av standardordbøkene.</p>
</div></details>
<details>
<h3>Revisjonsprosjektet</h3> <summary><h3>Revisjonsprosjektet</h3></summary><div>
<p>Det pågår for tiden et omfattende arbeid med å oppdatere innholdet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. I perioden 2018–2023 går en gruppe redaktører gjennom begge ordbøkene fra a til å. De viktigste oppgavene er å få inn nye ord og betydninger, passe på at innholdet er i tråd med dagens språkbruk, og gjøre utvalget av ord likere i de to ordbøkene. Mer informasjon finner du på nettsiden til <a aria-label="Lenke til informasjon om Revisjonsprojsektet" href="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">Revisjonsprosjektet</a>.</p> <p>Det pågår for tiden et omfattende arbeid med å oppdatere innholdet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. I perioden 2018–2023 går en gruppe redaktører gjennom begge ordbøkene fra a til å. De viktigste oppgavene er å få inn nye ord og betydninger, passe på at innholdet er i tråd med dagens språkbruk, og gjøre utvalget av ord likere i de to ordbøkene. Mer informasjon finner du på nettsiden til <a aria-label="Lenke til informasjon om Revisjonsprojsektet" href="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">Revisjonsprosjektet</a>.</p>
<p>Nåværende redaksjon for <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>: <p>Nåværende redaksjon for <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>:
<ul> <ul>
...@@ -46,36 +461,10 @@ ...@@ -46,36 +461,10 @@
<li>Dagfinn Rødningen, seniorrådgiver</li> <li>Dagfinn Rødningen, seniorrådgiver</li>
<li>Ålov Runde, seniorrådgiver</li> <li>Ålov Runde, seniorrådgiver</li>
</ul> </ul>
</div></details>
<h3>Opphavsrett</h3> <details>
<p>Innholdet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er beskyttet av opphavsrett, jf. lov om opphavsrett til åndsverk m.v. Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverksloven eller avtale om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengselsstraff.</p> <summary><h3>Nyttige språklenker</h3></summary><div>
<p>Ønsker du å sitere en artikkel i <em>Bokmålsordboka</em> eller <em>Nynorskordboka</em>, anbefaler vi å oppgi når artikkelen ble henta (lest), f.eks. slik:</p>
<blockquote>
<p>«Hvordan». I: <em>Bokmålsordboka</em>. Språkrådet og Universitetet i Bergen.<br>
‹http://ordbok.uib.no› (henta 4.12.2020).</p>
</blockquote>
<p>Begge eierne av ordboka, Språkrådet og Universitetet i Bergen, bør oppgis i referansen.</p>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ligger åpent tilgjengelig for nedlasting. De kan brukes til hvilke formål som helst, inkludert kommersielle, i samsvar med gitte vilkår. Les mer om den åpne lisensen <a aria-label="Lenke til informasjon om Lisensen til Ordbøkene" href="https://www.uib.no/ub/fagressurser/spesialsamlingene/142334/lisens-bokm%C3%A5lsordboka-og-nynorskordboka">her</a>.</p>
<h3>Hva betyr det om du ikke finner et ord i ordboka?</h3>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er mellomstore nettordbøker. <em>Bokmålsordboka</em> har hatt rundt 65 000 oppslagsord og <em>Nynorskordboka</em> rundt 90 000, men etter revisjonen
regner vi med at begge skal inneholde rundt 100 000 oppslagsord. Ordbøkene skal gjøre rede for det sentrale ordforrådet, og det er i utgangspunktet de vanligste ordene i skriftspråkene bokmål og nynorsk de siste 50 årene som er tatt med. Faguttrykk er bare tatt med i den grad de også brukes utenfor fagfeltet de har oppstått i.</p>
<p>Den vanligste måten vi lager nye norske ord på, er å sette sammen gamle ord på nye måter, og det er uendelige kombinasjonsmuligheter. Derfor er det mange sammensetninger som ikke har egne artikler i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Selv om du ikke finner sykkelsete som oppslagsord her, betyr det ikke at ordet ikke finnes eller ikke er tillatt. Sammensatte ord er særlig tatt med ut fra tre hensyn:</p>
<ul class="bullet">
<li>når de ikke umiddelbart er forståelige ut fra kjennskap til hvert enkelt ledd</li>
<li>for at ordbokbrukeren på grunnlag av de sammensetningene som er tatt med, kan slutte seg til hva andre sammensetninger med samme forledd betyr</li>
<li>for å vise hvilken bindebokstav sammensetningen skal ha (skogbruk, men skogsarbeid; sakefall, men sakesløs; sakfører, men saksbehandler)</li>
</ul>
<p>Tilsvarende er bare et avgrenset utvalg av avledninger (for eksempel verbalsubstantiv på -ing) tatt med i standardordbøkene. På norsk kan vi danne ing-former av de aller fleste verb, så finner du oppslagsordene organisere og sitere i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>, kan du selv lage avledningene organisering og sitering. Merk likevel at det finnes potensielle ing-former som sjelden blir brukt, for eksempel komming og væring.</p>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er ikke å betrakte som lister over hvilke ord som er tillatt å bruke på norsk. Det finnes mange ord, både gamle og nye, som ikke er med i ordbøkene, men som man gjerne kan bruke likevel. Det er heller ikke slik at nye ord må godkjennes før de kan tas i bruk, det er språkbrukerne som i fellesskap avgjør hvilke ord som er gangbare i norsk. Normalt kommer ikke nye ord inn i ordbøkene før de har vært i bruk en stund og er etablert i språket. Ordbokredaksjonen avgjør hvilke ord som skal være med basert på undersøkelser av store tekstsamlinger, og Språkrådet bestemmer hvordan ordene skal staves og bøyes.</p>
<p><a aria-label="Lenke til informasjon om ordudvalget i ordbøkene" href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-2014/Spraknytt-12014/Ord-som-finst-og-ikkje-finst/">Her</a> kan du lese mer om ordutvalget bl.a. i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>.</p>
<p>Dersom du ikke finner ordet du leter etter, kan du sjekke de større og dokumenterende ordbøkene <a aria-label="Lenke til Norsk Ordbok, ordboka over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet" href="http://no2014.uib.no/">Norsk Ordbok</a> (for dialektord og nynorsk) og <a aria-label="Lenke til NAOB, det Norske Akademis Ordbok´på bokmål og riksmål" href="https://naob.no/">NAOB</a> (for bokmål).</p>
<h3>HJELP TIL SØK</h3>
<p>Informasjon kommer når søkefunksjonaliteten er ferdig utviklet.</p>
<h3>NYTTIGE SPRÅKLENKER</h3>
<p>Har du spørsmål om klar, god og korrekt språkbruk, kan du ta kontakt med Språkrådets svartjeneste.</p> <p>Har du spørsmål om klar, god og korrekt språkbruk, kan du ta kontakt med Språkrådets svartjeneste.</p>
<h4>Språkressurser på nettet</h4> <h4>Språkressurser på nettet</h4>
<p>Språksamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen har en rekke språkressurser, blant annet:</p> <p>Språksamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen har en rekke språkressurser, blant annet:</p>
...@@ -97,19 +486,50 @@ ...@@ -97,19 +486,50 @@
<li><a aria-label="Lenke til ordnet.dk, nettsted med danske ordbøker og korpus" href="http://ordnet.dk/">ordnet.dk:</a> flere danske ordbøker og korpus</li> <li><a aria-label="Lenke til ordnet.dk, nettsted med danske ordbøker og korpus" href="http://ordnet.dk/">ordnet.dk:</a> flere danske ordbøker og korpus</li>
<li><a aria-label="Lenke til svenska.se, nettsted med svenske ordbøker" href="https://svenska.se/">svenska.se:</a> flere svenske ordbøker</li> <li><a aria-label="Lenke til svenska.se, nettsted med svenske ordbøker" href="https://svenska.se/">svenska.se:</a> flere svenske ordbøker</li>
</ul> </ul>
</div> </div></details>
</Article>
</div>
</main> </main>
</template> </template>
<script>
function detect_language() {
if (navigator.languages.includes('nn')) {
return "nn"
}
return "nb"
}
export default {
data() {
return {
lang: detect_language()
}
}
}
</script>
<style scoped> <style scoped>
main {
background-color: var(--v-tertiary-base);
}
.about { .about {
padding-left: calc((100vw - 1000px) / 2); padding-left: calc((100vw - 1000px) / 2);
padding-right: calc((100vw - 1000px) / 2); padding-right: calc((100vw - 1000px) / 2);
} }
h2, h3, h4, p{ h2, h3, h4, p{
padding: 3px; padding: 3px;
font-variant: normal; font-variant: normal !important;
} }
ul.bullet > li { ul.bullet > li {
...@@ -117,6 +537,20 @@ ...@@ -117,6 +537,20 @@
margin-left: 20px; margin-left: 20px;
} }
details summary > * {
display: inline;
}
summary {
width: auto;
cursor: pointer;
margin-bottom: 10px;
padding-bottom: 10px;
text-align: left;
border-bottom: solid 1px var(--v-border-base) !important;
}
blockquote { blockquote {
margin-left:50px; margin-left:50px;
} }
......
src/components/Header.vue
+ 12
− 13
View file @ 8ede7287
<!-- eslint-disable --> <!-- eslint-disable -->
<template> <template>
<div> <div class = "header">
<span class="dict-label" tabindex="0">{{dict_label}}</span> <span class="dict-label" tabindex="0">{{dict_label}}</span>
<h2 class="article_header" tabindex="0">{{header_text}}</h2> <h2 class="article_header" tabindex="0">{{header_text}}</h2>
<h2 class="secondary_header" v-if="secondary_header_text.length" tabindex="0">{{secondary_header_text}}</h2> <h2 class="secondary_header" v-if="secondary_header_text.length" tabindex="0">{{secondary_header_text}}</h2>
...@@ -160,12 +160,12 @@ article h2.secondary_header { ...@@ -160,12 +160,12 @@ article h2.secondary_header {
font-variant-caps: all-small-caps; font-variant-caps: all-small-caps;
} }
details { .header details {
margin-top: 10px; margin-top: 10px;
position: relative; position: relative;
} }
details > summary { .header summary {
position: relative; position: relative;
max-width: 130px; max-width: 130px;
list-style: none; list-style: none;
...@@ -175,15 +175,14 @@ details > summary { ...@@ -175,15 +175,14 @@ details > summary {
padding-bottom: 6px; padding-bottom: 6px;
padding-right: 10px; padding-right: 10px;
color: var(--v-primary-base); color: var(--v-primary-base);
background-color: #ffffff;
cursor: pointer; cursor: pointer;
} }
details[open] > summary { .header details[open] > summary {
box-shadow: 5px 5px 0px var(--v-primary-base) box-shadow: 2px 2px 0px var(--v-primary-base)
} }
details > summary:after { .header details > summary:after {
content: "⌄"; content: "⌄";
font-weight: bold; font-weight: bold;
position: absolute; position: absolute;
...@@ -192,19 +191,19 @@ details > summary:after { ...@@ -192,19 +191,19 @@ details > summary:after {
margin-right: 3px; margin-right: 3px;
} }
details > summary.bob:before { .header details > summary.bob:before {
content: "Se "; content: "Se ";
} }
details > summary.nob:before { .header details > summary.nob:before {
content: "Sjå "; content: "Sjå ";
} }
details[open] > summary.bob:before, details[open] > summary.nob:before { .header details[open] > summary.bob:before, details[open] > summary.nob:before {
content: "Skjul "; content: "Skjul ";
} }
details[open] > summary:after { .header details[open] > summary:after {
content: "⌃"; content: "⌃";
font-weight: bold; font-weight: bold;
position: absolute; position: absolute;
...@@ -222,7 +221,7 @@ details[open] > summary:after { ...@@ -222,7 +221,7 @@ details[open] > summary:after {
} }
} }
details[open] summary ~ * { .header details[open] summary ~ * {
animation: open 0.3s ease-in-out; animation: open 0.3s ease-in-out;
} }
...@@ -235,7 +234,7 @@ details[open] summary ~ * { ...@@ -235,7 +234,7 @@ details[open] summary ~ * {
padding-top: 10px; padding-top: 10px;
} }
details > summary::-webkit-details-marker { .header details > summary::-webkit-details-marker {
display: none; display: none;
} }
......
0% or .
You are about to add 0 people to the discussion. Proceed with caution.
Finish editing this message first!
Please register or to comment