Dette er ei ny visningside for standardordbøkene <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Sida er framleis under utvikling, så det er visse
funksjonar som ikkje er heilt på plass enno. Arbeidet med å revidere
innhaldet i ordbøkene er på gang, og redaksjonen legg fortløpande ut
ordartiklar som er reviderte og kvalitetssjekka.
</p>
<p>
Dersom du vil søkje i ordbøkene med det gamle grensesnittet, finn du dei
framleis her: <ahref="http://www.ordbok.uib.no/">ordbok.uib.no</a>.
</p>
<p>
I samband med oppgraderinga har vi rydda både i grensesnittet og dataa
våre. Derfor kan det vere feil og manglar i den nye løysinga som vi ikkje
har oppdaga enno, eller ikkje har hatt tid til å få på plass. Dersom du
oppdagar noko som er feil eller mangelfullt, vil vi gjerne ha
tilbakemelding om det! Kontakt oss gjerne på <ahref="mailto:ordbok-beta@uib.no">ordbok-beta@uib.no</a>.
</p>
<details>
<summary><h3>Hjelp til søk</h3></summary>
<p>
Du søkjer ved å skrive inn ordet og trykkje på returtasten eller klikke på
det aktuelle ordet i nedtrekksmenyen. Kva ordbok du får treff i, avheng av
kva ordbok du har valt å søkje i, og om ordet blir brukt i begge
skriftspråka. Det ligg per i dag ikkje inne koplingar mellom ordbøkene, men
vi arbeider med ein meinte-du-funksjon, som vi håpar blir til hjelp for å
finne dei riktige orda både i bokmål og nynorsk.
</p>
<p>
Du kan søkje direkte på faste uttrykk, t.d. <em>gje katten i</em>.
Alternativt finn du uttrykka samla til slutt i artikkelen eller artiklane
dei er knytte til. Når du skriv inn eit enkelt ord i søkjefeltet, viser
nedtrekksmenyen òg dei faste uttrykka som ordet er ein del av.
</p>
<p>
Dersom du er usikker på skrivemåten av eit ord eller ønskjer treff i meir
enn éin artikkel, kan du bruke følgjande teikn:
</p>
<p><ulclass="bullet">
<li>
% og * erstattar null, eitt eller fleire teikn
</li>
<li>
_ erstattar eitt teikn
</li>
<li>%, * og _ kan kombinerast for å erstatte eitt eller fleire teikn</li>
<li>| gjer det mogleg å søkje i fleire oppslagsord samstundes</li>
</ul>
</p>
<h4>Døme:</h4>
<p>
Søkjer du på «arbeid*r», er dei første treffa i nedtrekksmenyen <em>arbeider</em> i Bokmålsordboka og <em>arbeidar</em> i Nynorskordboka.
</p>
<p>
Søket «inter%es%ant» gjev treff på <em>interessant</em> i begge ordbøkene.
</p>
<p>
Søket «førsk%lær_r» gjev treff på <em>førskolelærer</em> i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>førskolelærar</em>/<em>førskulelærar</em> i
Nynorskordboka.
</p>
<p>
Søket «kjærlighet|kjærleik» gjev treff i på <em>kjærlighet</em> i <em>Bokmålsordboka </em>og <em>kjærleik </em>i <em>Nynorskordboka</em>.
Søket «undervis_r|lær_r» gjev treff på <em>underviser </em>og<em>lærer</em> i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>undervisar</em> og <em>lærar</em> i <em>Nynorskordboka</em>.
</p>
</details>
<details>
<summary><h3>Kva betyr det om du ikkje finn eit ord i ordboka?</h3></summary>
<p>
<em>Bokmålsordboka</em>
og <em>Nynorskordboka</em> er mellomstore nettordbøker.<em>Bokmålsordboka</em> har hatt rundt 65 000 oppslagsord og<em>Nynorskordboka </em>rundt 90 000, men etter <ahref="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">den revisjonen</a> som
er på gang, reknar vi med at begge skal innehalde rundt 100 000
oppslagsord. Ordbøkene skal gjere greie for det sentrale ordtilfanget, og
det er i utgangspunktet dei vanlegaste orda i skriftspråka bokmål og
nynorsk dei siste 50 åra som er tekne med. Faguttrykk er berre tekne med i
den grad dei òg er i bruk utanfor fagfeltet dei oppstod i.
</p>
<p>
Den vanlegaste måten vi lagar nye norske ord på, er å setje saman gamle ord
på nye måtar, og det er tallause måtar å kombinere dei på. Derfor er det
mange samansetningar som ikkje har eigne artiklar i <em>Bokmålsordboka</em>
og <em>Nynorskordboka</em>. Sjølv om du ikkje finn<em> sykkelsete</em> som
oppslagsord her, tyder ikkje det at ordet ikkje finst eller ikkje er lov å
skrive. Samansette ord er særleg tekne med ut frå tre omsyn:
</p>
<ulclass="bullet">
<li>når dei ikkje utan vidare er forståelege ut frå kjennskap til dei enkelte ledda</li>
<li>for at ordbokbrukaren på grunnlag av dei samansetningane som er tekne med, kan slutte seg til kva andre samansetningar med same forledd tyder</li>
<li>for å vise kva bindebokstav samansetninga skal ha, om nokon (<em>skogbruk</em>, men <em>skogsarbeid</em>; <em>sakførar</em>, men <em>saksbehandlar</em>;<em> osteklokke</em>, men<em> dørklokke</em>)</li>
</ul>
<p>
Tilsvarande er berre eit avgrensa utval av avleiingar (for eksempel
verbalsubstantiv på -<em>ing</em>) tekne med i standardordbøkene. På norsk
kan vi danne<em> ing</em>-former av dei aller fleste verb, så finn du
oppslagsorda <em>organisere</em> og <em>sitere</em> i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>, kan du sjølv lage
avleiingane <em>organisering</em> og <em>sitering</em>. Merk likevel at det
finst potensielle <em>ing</em>-former som sjeldan blir brukte, til dømes <em>koming</em> og <em>vering</em>.
</p>
<p>
<em>Bokmålsordboka</em>
og <em>Nynorskordboka</em> er ikkje å rekne som lister over kva ord som er
tillatne å bruke på norsk. Det finst mange ord, både gamle og nye, som
ikkje er med i ordbøkene, men som du gjerne kan bruke likevel. Det er
heller ikkje slik at nye ord må godkjennast før dei kan takast i bruk, det
er språkbrukarane som i fellesskap avgjer kva ord som er gangbare i norsk.
Normalt kjem ikkje nye ord inn i ordbøkene før dei har vore i bruk ei stund
og er etablerte i språket. Ordbokredaksjonen avgjer kva ord som skal vere
med basert på undersøkingar av store tekstsamlingar, og Språkrådet avgjer
: Ordboka over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet
</p>
<p>
<ahref="http://www.naob.no/">NAOB</a>
: Det Norske Akademis Ordbok: bokmål og riksmål frå tidleg 1800-tall fram
til i dag
</p>
<p>
<ahref="https://lexin.oslomet.no/#/">LEXIN</a>
: ordbøker for minoritetsspråklege elever i grunnskulen, vidaregåande og
vaksenopplæring
</p>
<p>
<ahref="http://www.islex.no/">Islex</a>
: ordbok frå islandsk til norsk (bokmål og nynorsk), svensk, dansk, færøysk
og finsk
</p>
<p>
<ahref="http://www.ordnet.dk/">ordnet.dk</a>
: fleire danske ordbøker og korpus
</p>
<p>
<ahref="http://www.svenska.se/">svenska.se</a>
: fleire svenske ordbøker
</p>
</details>
</Article>
</Article>
<Articlev-if="lang == 'nb'">
<Articlev-if="lang == 'nb'">
<h2>OM BETAVERSJONEN</h2>
<h2>Om betaversjonen</h2>
<p>Dette er en ny versjon av standardordbøkene <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Siden er fortsatt under utvikling, så det er noen ting som ikke er helt på plass ennå.</p>
<p>Dette er en ny versjon av standardordbøkene <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Siden er fortsatt under utvikling, så det er noen ting som ikke er helt på plass ennå.</p>
<p>Dersom du vil søke i ordbøkene med det gamle grensesnittet, kan du fortsatt finne dem her: <aaria-label="Lenke til forelda versjon av ordbøkene"href="https://ordbok.uib.no/">https://ordbok.uib.no/</a></p>
<p>Dersom du vil søke i ordbøkene med det gamle grensesnittet, kan du fortsatt finne dem her: <aaria-label="Lenke til forelda versjon av ordbøkene"href="https://ordbok.uib.no/">https://ordbok.uib.no/</a></p>
<p>I forbindelse med oppgraderingen har vi gjort en opprydding både i grensesnittet og i dataene våre. Det betyr at det kan være feil og mangler i den nye løsningen vi ikke har oppdaget ennå, eller ikke har hatt tid til å få på plass. Dersom du oppdager noe som er feil eller mangelfullt, vil vi gjerne ha tilbakemelding om det! Kontakt oss gjerne på <aaria-label="skriv e-post til Ordbøkene"href="mailto:ordbok-beta@uib.no">ordbok-beta@uib.no</a>. </p>
<p>I forbindelse med oppgraderingen har vi gjort en opprydding både i grensesnittet og i dataene våre. Det betyr at det kan være feil og mangler i den nye løsningen vi ikke har oppdaget ennå, eller ikke har hatt tid til å få på plass. Dersom du oppdager noe som er feil eller mangelfullt, vil vi gjerne ha tilbakemelding om det! Kontakt oss gjerne på <aaria-label="skriv e-post til Ordbøkene"href="mailto:ordbok-beta@uib.no">ordbok-beta@uib.no</a>. </p>
<details>
<summary><h3>Hjelp til søk</h3></summary><div>
<p>Informasjon kommer når søkefunksjonaliteten er ferdig utviklet.</p>
</div></details>
<details>
<summary><h3>Hva betyr det om du ikke finner et ord i ordboka?</h3></summary><div>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er mellomstore nettordbøker. <em>Bokmålsordboka</em> har hatt rundt 65 000 oppslagsord og <em>Nynorskordboka</em> rundt 90 000, men etter revisjonen
regner vi med at begge skal inneholde rundt 100 000 oppslagsord. Ordbøkene skal gjøre rede for det sentrale ordforrådet, og det er i utgangspunktet de vanligste ordene i skriftspråkene bokmål og nynorsk de siste 50 årene som er tatt med. Faguttrykk er bare tatt med i den grad de også brukes utenfor fagfeltet de har oppstått i.</p>
<p>Den vanligste måten vi lager nye norske ord på, er å sette sammen gamle ord på nye måter, og det er uendelige kombinasjonsmuligheter. Derfor er det mange sammensetninger som ikke har egne artikler i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Selv om du ikke finner sykkelsete som oppslagsord her, betyr det ikke at ordet ikke finnes eller ikke er tillatt. Sammensatte ord er særlig tatt med ut fra tre hensyn:</p>
<ulclass="bullet">
<li>når de ikke umiddelbart er forståelige ut fra kjennskap til hvert enkelt ledd</li>
<li>for at ordbokbrukeren på grunnlag av de sammensetningene som er tatt med, kan slutte seg til hva andre sammensetninger med samme forledd betyr</li>
<li>for å vise hvilken bindebokstav sammensetningen skal ha (skogbruk, men skogsarbeid; sakefall, men sakesløs; sakfører, men saksbehandler)</li>
</ul>
<p>Tilsvarende er bare et avgrenset utvalg av avledninger (for eksempel verbalsubstantiv på -ing) tatt med i standardordbøkene. På norsk kan vi danne ing-former av de aller fleste verb, så finner du oppslagsordene organisere og sitere i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>, kan du selv lage avledningene organisering og sitering. Merk likevel at det finnes potensielle ing-former som sjelden blir brukt, for eksempel komming og væring.</p>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er ikke å betrakte som lister over hvilke ord som er tillatt å bruke på norsk. Det finnes mange ord, både gamle og nye, som ikke er med i ordbøkene, men som man gjerne kan bruke likevel. Det er heller ikke slik at nye ord må godkjennes før de kan tas i bruk, det er språkbrukerne som i fellesskap avgjør hvilke ord som er gangbare i norsk. Normalt kommer ikke nye ord inn i ordbøkene før de har vært i bruk en stund og er etablert i språket. Ordbokredaksjonen avgjør hvilke ord som skal være med basert på undersøkelser av store tekstsamlinger, og Språkrådet bestemmer hvordan ordene skal staves og bøyes.</p>
<p><aaria-label="Lenke til informasjon om ordudvalget i ordbøkene"href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-2014/Spraknytt-12014/Ord-som-finst-og-ikkje-finst/">Her</a> kan du lese mer om ordutvalget bl.a. i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>.</p>
<p>Dersom du ikke finner ordet du leter etter, kan du sjekke de større og dokumenterende ordbøkene <aaria-label="Lenke til Norsk Ordbok, ordboka over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet"href="http://no2014.uib.no/">Norsk Ordbok</a> (for dialektord og nynorsk) og <aaria-label="Lenke til NAOB, det Norske Akademis Ordbok´på bokmål og riksmål"href="https://naob.no/">NAOB</a> (for bokmål).</p>
<p>Det redaksjonelle arbeidet med ordbøkene har siden 2016 foregått ved Universitetet i Bergen. Språksamlingene forvalter ordbøkene og kildegrunnlaget de bygger på, ordbokredaktørene er tilsatt ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier og det datatekniske arbeidet foregår ved IT-avdelingen. </p>
<p>Det redaksjonelle arbeidet med ordbøkene har siden 2016 foregått ved Universitetet i Bergen. Språksamlingene forvalter ordbøkene og kildegrunnlaget de bygger på, ordbokredaktørene er tilsatt ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier og det datatekniske arbeidet foregår ved IT-avdelingen. </p>
</div></details>
</div></details>
<details>
<summary><h3>Opphavsrett</h3></summary><div>
<p>Innholdet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er beskyttet av opphavsrett, jf. lov om opphavsrett til åndsverk m.v. Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverksloven eller avtale om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengselsstraff.</p>
<p>Ønsker du å sitere en artikkel i <em>Bokmålsordboka</em> eller <em>Nynorskordboka</em>, anbefaler vi å oppgi når artikkelen ble henta (lest), f.eks. slik:</p>
<blockquote>
<p>«Hvordan». I: <em>Bokmålsordboka</em>. Språkrådet og Universitetet i Bergen.<br>
‹http://ordbok.uib.no› (henta 4.12.2020).</p>
</blockquote>
<p>Begge eierne av ordboka, Språkrådet og Universitetet i Bergen, bør oppgis i referansen.</p>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ligger åpent tilgjengelig for nedlasting. De kan brukes til hvilke formål som helst, inkludert kommersielle, i samsvar med gitte vilkår. Les mer om den åpne lisensen <aaria-label="Lenke til informasjon om Lisensen til Ordbøkene"href="https://www.uib.no/ub/fagressurser/spesialsamlingene/142334/lisens-bokm%C3%A5lsordboka-og-nynorskordboka">her</a>.</p>
</div></details>
<details>
<details>
<summary><h3>Historikk</h3></summary><div>
<summary><h3>Historikk</h3></summary><div>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ble utgitt første gang i 1986, produsert gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Språkrådet, og er siden kommet i flere utgaver. I trykt form er <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> store ettbinds ordbøker. De viser skrivemåter og bøying som alltid er i tråd med de gjeldende normene. Videre oppgir ordbøkene betydninger, brukseksempler og korte etymologier.</p>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ble utgitt første gang i 1986, produsert gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Språkrådet, og er siden kommet i flere utgaver. I trykt form er <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> store ettbinds ordbøker. De viser skrivemåter og bøying som alltid er i tråd med de gjeldende normene. Videre oppgir ordbøkene betydninger, brukseksempler og korte etymologier.</p>
<p>Innholdet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er beskyttet av opphavsrett, jf. lov om opphavsrett til åndsverk m.v. Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverksloven eller avtale om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengselsstraff.</p>
<p>Ønsker du å sitere en artikkel i <em>Bokmålsordboka</em> eller <em>Nynorskordboka</em>, anbefaler vi å oppgi når artikkelen ble henta (lest), f.eks. slik:</p>
<blockquote>
<p>«Hvordan». I: <em>Bokmålsordboka</em>. Språkrådet og Universitetet i Bergen.<br>
‹http://ordbok.uib.no› (henta 4.12.2020).</p>
</blockquote>
<p>Begge eierne av ordboka, Språkrådet og Universitetet i Bergen, bør oppgis i referansen.</p>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ligger åpent tilgjengelig for nedlasting. De kan brukes til hvilke formål som helst, inkludert kommersielle, i samsvar med gitte vilkår. Les mer om den åpne lisensen <aaria-label="Lenke til informasjon om Lisensen til Ordbøkene"href="https://www.uib.no/ub/fagressurser/spesialsamlingene/142334/lisens-bokm%C3%A5lsordboka-og-nynorskordboka">her</a>.</p>
</div></details>
<details>
<summary><h3>Hva betyr det om du ikke finner et ord i ordboka?</h3></summary><div>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er mellomstore nettordbøker. <em>Bokmålsordboka</em> har hatt rundt 65 000 oppslagsord og <em>Nynorskordboka</em> rundt 90 000, men etter revisjonen
regner vi med at begge skal inneholde rundt 100 000 oppslagsord. Ordbøkene skal gjøre rede for det sentrale ordforrådet, og det er i utgangspunktet de vanligste ordene i skriftspråkene bokmål og nynorsk de siste 50 årene som er tatt med. Faguttrykk er bare tatt med i den grad de også brukes utenfor fagfeltet de har oppstått i.</p>
<p>Den vanligste måten vi lager nye norske ord på, er å sette sammen gamle ord på nye måter, og det er uendelige kombinasjonsmuligheter. Derfor er det mange sammensetninger som ikke har egne artikler i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Selv om du ikke finner sykkelsete som oppslagsord her, betyr det ikke at ordet ikke finnes eller ikke er tillatt. Sammensatte ord er særlig tatt med ut fra tre hensyn:</p>
<ulclass="bullet">
<li>når de ikke umiddelbart er forståelige ut fra kjennskap til hvert enkelt ledd</li>
<li>for at ordbokbrukeren på grunnlag av de sammensetningene som er tatt med, kan slutte seg til hva andre sammensetninger med samme forledd betyr</li>
<li>for å vise hvilken bindebokstav sammensetningen skal ha (skogbruk, men skogsarbeid; sakefall, men sakesløs; sakfører, men saksbehandler)</li>
</ul>
<p>Tilsvarende er bare et avgrenset utvalg av avledninger (for eksempel verbalsubstantiv på -ing) tatt med i standardordbøkene. På norsk kan vi danne ing-former av de aller fleste verb, så finner du oppslagsordene organisere og sitere i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>, kan du selv lage avledningene organisering og sitering. Merk likevel at det finnes potensielle ing-former som sjelden blir brukt, for eksempel komming og væring.</p>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er ikke å betrakte som lister over hvilke ord som er tillatt å bruke på norsk. Det finnes mange ord, både gamle og nye, som ikke er med i ordbøkene, men som man gjerne kan bruke likevel. Det er heller ikke slik at nye ord må godkjennes før de kan tas i bruk, det er språkbrukerne som i fellesskap avgjør hvilke ord som er gangbare i norsk. Normalt kommer ikke nye ord inn i ordbøkene før de har vært i bruk en stund og er etablert i språket. Ordbokredaksjonen avgjør hvilke ord som skal være med basert på undersøkelser av store tekstsamlinger, og Språkrådet bestemmer hvordan ordene skal staves og bøyes.</p>
<p><aaria-label="Lenke til informasjon om ordudvalget i ordbøkene"href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-2014/Spraknytt-12014/Ord-som-finst-og-ikkje-finst/">Her</a> kan du lese mer om ordutvalget bl.a. i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>.</p>
<p>Dersom du ikke finner ordet du leter etter, kan du sjekke de større og dokumenterende ordbøkene <aaria-label="Lenke til Norsk Ordbok, ordboka over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet"href="http://no2014.uib.no/">Norsk Ordbok</a> (for dialektord og nynorsk) og <aaria-label="Lenke til NAOB, det Norske Akademis Ordbok´på bokmål og riksmål"href="https://naob.no/">NAOB</a> (for bokmål).</p>
</div></details>
<details>
<summary><h3>HJELP TIL SØK</h3></summary><div>
<p>Informasjon kommer når søkefunksjonaliteten er ferdig utviklet.</p>
