About.vue

<template id="">
  <main>
    <div class='about' :class="$vuetify.breakpoint.name">
    <Article v-if="lang == 'nn'">
    <h2>Om betaversjonen</h2>
<p>
Dette er ei ny visningside for standardordbøkene <em>Bokmålsordboka</em> og    <em>Nynorskordboka</em>. Sida er framleis under utvikling, så det er visse
    funksjonar som ikkje er heilt på plass enno. Arbeidet med å revidere
    innhaldet i ordbøkene er på gang, og redaksjonen legg fortløpande ut
    ordartiklar som er reviderte og kvalitetssjekka.
</p>
<p>
    Dersom du vil søkje i ordbøkene med det gamle grensesnittet, finn du dei
    framleis her: <a href="http://www.ordbok.uib.no/">ordbok.uib.no</a>.
</p>
<p>
    I samband med oppgraderinga har vi rydda både i grensesnittet og dataa
    våre. Derfor kan det vere feil og manglar i den nye løysinga som vi ikkje
    har oppdaga enno, eller ikkje har hatt tid til å få på plass. Dersom du
    oppdagar noko som er feil eller mangelfullt, vil vi gjerne ha
tilbakemelding om det! Kontakt oss gjerne på    <a href="mailto:ordbok-beta@uib.no">ordbok-beta@uib.no</a>.
</p>

    <details>
      <summary><h3>Hjelp til søk</h3></summary>
<p>
    Du søkjer ved å skrive inn ordet og trykkje på returtasten eller klikke på
    det aktuelle ordet i nedtrekksmenyen. Kva ordbok du får treff i, avheng av
    kva ordbok du har valt å søkje i, og om ordet blir brukt i begge
    skriftspråka. Det ligg per i dag ikkje inne koplingar mellom ordbøkene, men
    vi arbeider med ein meinte-du-funksjon, som vi håpar blir til hjelp for å
    finne dei riktige orda både i bokmål og nynorsk.
</p>
<p>
    Du kan søkje direkte på faste uttrykk, t.d. <em>gje katten i</em>.
    Alternativt finn du uttrykka samla til slutt i artikkelen eller artiklane
    dei er knytte til. Når du skriv inn eit enkelt ord i søkjefeltet, viser
    nedtrekksmenyen òg dei faste uttrykka som ordet er ein del av.
</p>
<p>
    Dersom du er usikker på skrivemåten av eit ord eller ønskjer treff i meir
    enn éin artikkel, kan du bruke følgjande teikn:
</p>
<p><ul class="bullet">
    <li>
        % og * erstattar null, eitt eller fleire teikn
    </li>
    <li>
        _ erstattar eitt teikn
    </li>

<li>%, * og _ kan kombinerast for å erstatte eitt eller fleire teikn</li>
<li>| gjer det mogleg å søkje i fleire oppslagsord samstundes</li>
</ul>
</p>
<h4>Døme:</h4>
<p>
Søkjer du på «arbeid*r», er dei første treffa i nedtrekksmenyen    <em>arbeider</em> i Bokmålsordboka og <em>arbeidar</em> i Nynorskordboka.
</p>
<p>
    Søket «inter%es%ant» gjev treff på <em>interessant</em> i begge ordbøkene.
</p>
<p>
Søket «førsk%lær_r» gjev treff på <em>førskolelærer</em> i    <em>Bokmålsordboka</em> og <em>førskolelærar</em>/<em>førskulelærar</em> i
    Nynorskordboka.
</p>
<p>
Søket «kjærlighet|kjærleik» gjev treff i på <em>kjærlighet</em> i    <em>Bokmålsordboka </em>og <em>kjærleik </em>i <em>Nynorskordboka</em>.
Søket «undervis_r|lær_r» gjev treff på <em>underviser </em>og<em>lærer</em> i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>undervisar</em> og    <em>lærar</em> i <em>Nynorskordboka</em>.
</p>
</details>
<details>
    <summary><h3>Kva betyr det om du ikkje finn eit ord i ordboka?</h3></summary>
<p>
    <em>Bokmålsordboka</em>
og <em>Nynorskordboka</em> er mellomstore nettordbøker.<em>Bokmålsordboka</em> har hatt rundt 65 000 oppslagsord og<em>Nynorskordboka </em>rundt 90 000, men etter    <a href="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">den revisjonen</a> som
    er på gang, reknar vi med at begge skal innehalde rundt 100 000
    oppslagsord. Ordbøkene skal gjere greie for det sentrale ordtilfanget, og
    det er i utgangspunktet dei vanlegaste orda i skriftspråka bokmål og
    nynorsk dei siste 50 åra som er tekne med. Faguttrykk er berre tekne med i
    den grad dei òg er i bruk utanfor fagfeltet dei oppstod i.
</p>
<p>
    Den vanlegaste måten vi lagar nye norske ord på, er å setje saman gamle ord
    på nye måtar, og det er tallause måtar å kombinere dei på. Derfor er det
    mange samansetningar som ikkje har eigne artiklar i <em>Bokmålsordboka</em>
    og <em>Nynorskordboka</em>. Sjølv om du ikkje finn<em> sykkelsete</em> som
    oppslagsord her, tyder ikkje det at ordet ikkje finst eller ikkje er lov å
    skrive. Samansette ord er særleg tekne med ut frå tre omsyn:
</p>
<ul class="bullet">
  <li>når dei ikkje utan vidare er forståelege ut frå kjennskap til dei enkelte ledda</li>
  <li>for at ordbokbrukaren på grunnlag av dei samansetningane som er tekne med, kan slutte seg til kva andre samansetningar med same forledd tyder</li>
  <li>for å vise kva bindebokstav samansetninga skal ha, om nokon (<em>skogbruk</em>, men <em>skogsarbeid</em>; <em>sakførar</em>, men    <em>saksbehandlar</em>;<em> osteklokke</em>, men<em> dørklokke</em>)</li>
</ul>
<p>
    Tilsvarande er berre eit avgrensa utval av avleiingar (for eksempel
    verbalsubstantiv på -<em>ing</em>) tekne med i standardordbøkene. På norsk
    kan vi danne<em> ing</em>-former av dei aller fleste verb, så finn du
oppslagsorda <em>organisere</em> og <em>sitere</em> i    <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>, kan du sjølv lage
    avleiingane <em>organisering</em> og <em>sitering</em>. Merk likevel at det
finst potensielle <em>ing</em>-former som sjeldan blir brukte, til dømes    <em>koming</em> og <em>vering</em>.
</p>
<p>
    <em>Bokmålsordboka</em>
    og <em>Nynorskordboka</em> er ikkje å rekne som lister over kva ord som er
    tillatne å bruke på norsk. Det finst mange ord, både gamle og nye, som
    ikkje er med i ordbøkene, men som du gjerne kan bruke likevel. Det er
    heller ikkje slik at nye ord må godkjennast før dei kan takast i bruk, det
    er språkbrukarane som i fellesskap avgjer kva ord som er gangbare i norsk.
    Normalt kjem ikkje nye ord inn i ordbøkene før dei har vore i bruk ei stund
    og er etablerte i språket. Ordbokredaksjonen avgjer kva ord som skal vere
    med basert på undersøkingar av store tekstsamlingar, og Språkrådet avgjer
    korleis orda skal stavast og bøyast.
</p>
<p>
    <a
        href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-2014/Spraknytt-12014/Ord-som-finst-og-ikkje-finst/"
    >
        Her kan du lese meir om ordutvalet
    </a>
    mellom anna i <em>Bokmålsordboka </em>og <em>Nynorskordboka</em>.
</p>
<p>
    Dersom du ikkje finn ordet du leitar etter, kan du sjekke dei større og
dokumenterande ordbøkene    <a href="http://no2014.uib.no/"><em>Norsk Ordbok</em></a> (for dialektord
    og nynorsk) og <a href="https://naob.no/">NAOB</a> (for bokmål).
</p>
</details>
<details>
    <summary><h3>Kvalitetssikra innhald</h3></summary>

<p>
    <em>Bokmålsordboka</em>
    og <em>Nynorskordboka</em> er to sjølvstendige, einspråklege ordbøker.
    Språkrådet og Universitetet i Bergen (UiB) eig ordbøkene i fellesskap.
</p>
<p>
    <a href="https://www.sprakradet.no/">Språkrådet</a>
avgjer korleis ord skal skrivast og bøyast på bokmål og nynorsk.    <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka </em>blir løpande oppdaterte
    i tråd med rettskrivingsvedtak i Språkrådet, så det er her du finn fasiten
    på kva som er gjeldande og fullstendig rettskriving i bokmål og nynorsk.
</p>
<p>
    Sidan 2016 har det redaksjonelle arbeidet med standardordbøkene blitt
    utført ved Universitetet i Bergen, der fleire avdelingar er involverte.
    <a href="https://www.uib.no/ub/101277/norsk-kulturarv-i-skrift-og-tale">
        Språksamlingane
    </a>
    forvaltar ordbøkene og kjeldegrunnlaget dei byggjer på, ordbokredaktørane
    er tilsette ved
    <a href="https://www.uib.no/lle">
        Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium
    </a>
, og det datatekniske arbeidet går føre seg ved    <a href="https://www.uib.no/it">IT-avdelinga</a>. Innhaldet i ordbøkene er
    kvalitetssikra av Språkrådet.
</p>
</details>
<details>
    <summary><h3>Sitere ordbøkene?</h3></summary>
<p>
    Innhaldet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er verna av
    opphavsrett, jf.
    <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40">
        lov om opphavsrett til åndsverk
    </a>
    mv.
</p>
<p>
Ønskjer du å sitere ein artikkel i <em>Bokmålsordboka</em> eller    <em>Nynorskordboka</em>, rår vi deg til å gje opp når artikkelen vart henta
    (lesen), t.d. slik:
</p>
<p>
    «Korleis». I: <em>Nynorskordboka</em>. Språkrådet og Universitetet i
    Bergen. &lt;<a href="http://xn--ordbkene-84a.no/">http://ordbøkene.no</a>
    &gt; (henta 4.10.2021).
</p>
<p>
    Begge eigarane av ordboka, Språkrådet og Universitetet i Bergen, bør
    nemnast i referansen.
</p>
</details>
<details>
   <summary><h3>Opne data</h3></summary>
<p>
    <em>Innhaldet i Bokmålsordboka</em>
    og <em>Nynorskordboka</em> ligg ope tilgjengeleg for nedlasting. Det kan
    brukast til kva formål som helst, inkludert kommersielle, i samsvar med
    gjevne vilkår.
    <a
        href="https://www.uib.no/ub/fagressurser/spesialsamlingene/142334/lisens-bokm%C3%A5lsordboka-og-nynorskordboka"
    >
        Les meir om den opne lisensen her
    </a>
    .
</p>
<p>
Informasjonen i bøyingstabellane i <em>Bokmålsordboka</em> og    <em>Nynorskordboka</em> er henta frå Norsk ordbank. Ordbanken er ein
    leksikalsk database for bokmål og nynorsk med informasjon om ordklasse og
    normert bøying for langt fleire ord enn dei som er oppslagsord i
    standardordbøkene. Norsk ordbank ligg
    <a href="https://www.nb.no/sprakbanken/ressurskatalog/?_search=ordbank">
        tilgjengeleg for nedlasting hos Språkbanken
    </a>
    ved Nasjonalbiblioteket under lisensen CC-BY.
</p>
</details>
<details>
   <summary><h3>Historikk</h3></summary>
<p>
    <em>Bokmålsordboka</em>
    og <em>Nynorskordboka</em> vart først gjevne ut i 1986, produsert gjennom
    eit samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Norsk språkråd, og
seinare har dei kome i fleire utgåver. I trykt form er    <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> store eittbinds
    ordbøker. Dei viser skrivemåtar og bøying som alltid er i tråd med dei
    gjeldande normene. Vidare gjev ordbøkene opp tydingar, bruksdøme og korte
    etymologiar.
</p>
<p>
    <a
        href="https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/om_ordbokene_0.pdf"
    >
        Her finner du fororda til dei trykte utgåvene
    </a>
    og meir informasjon om tidlegare ordbokredaktørar og arbeidet med ordbøkene
    ved Universitetet i Oslo.
</p>
<p>
    Universitetet i Bergen og Språkrådet kjem ikkje til å publisere fleire
    trykte utgåver av standardordbøkene.
</p>
</details>
<details>
    <summary><h3>Revisjonsprosjektet</h3></summary>
<p>
Det går for tida føre seg eit omfattande arbeid med å oppdatere innhaldet i    <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. I perioden 2018–2023
    går ei gruppe redaktørar gjennom begge ordbøkene frå a til å. Dei
    viktigaste oppgåvene er å få inn nye ord og tydingar, passe på at innhaldet
    er i tråd med språkbruken i dag, og gjere utvalet av ord likare i dei to
    ordbøkene. Meir informasjon finner du på
    <a href="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">
        nettsida til Revisjonsprosjektet
    </a>
    .
</p>
<p>
    Noverande redaksjon for <em>Bokmålsordboka </em>og <em>Nynorskordboka</em>:
</p>
<p>
    Anne Engø, redaktør 2018–2023
</p>
<p>
    Marita Kristiansen, redaktør 2020–2021
</p>
<p>
    Gunn Inger Lyse, redaktør 2018–2023
</p>
<p>
    Mikkel Ekeland Paulsen, stipendiat 2019–2023
</p>
<p>
    Margunn Rauset, prosjektleiar 2018–2023
</p>
<p>
    Bente Selback, redaktør 2018–2023
</p>
<p>
    Kari-Anne Selvik, redaktør 2018–2023
</p>
<p>
    Klara Sjo, redaktør 2020–2022
</p>
<p>
    Marie Lund Stokka, redaktør 2020
</p>
<p>
    Terje Svardal, redaktør ved Språksamlingane
</p>
<p>
    Kvalitetskontrollørar i Språkrådet:
</p>
<p>
    Sturla Berg-Olsen, seniorrådgjevar
</p>
<p>
    Knut E. Karlsen, seniorrådgjevar
</p>
<p>
    Ålov Runde, seniorrådgjevar
</p>
<p>
    Dagfinn Rødningen, seniorrådgjevar
</p>
</details>
<details>
    <summary><h3>Nyttige språklenkjer</h3></summary>
</p>
<p>
Har du spørsmål om klar, god og korrekt språkbruk, kan du ta kontakt med    <a href="mailto:sporsmal@sprakradet.no">svartenesta</a> til Språkrådet.
    Språkrådet har mange språkressursar samla under menyen Språkhjelp: Gå til
    <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/">
        skriveregler
    </a>
    ,
    <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/">
        praktisk grammatikk
    </a>
eller    <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/">skriveråd</a>.
</p>
<p>
    Språksamlingane ved Universitetsbiblioteket i Bergen har ei rekkje
    språkressursar, mellom andre:
</p>
<p><ul class="bullet">
  <li>
    <a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=72&amp;tabid=1106">
        Norsk ordbank, bokmål
    </a>
    : søk i fullformslister for bokmål
</li>
<li>
    <a
        href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=73&amp;tabid=1116"
    >
        Norsk ordbank, nynorsk
    </a>
    : søk i fullformslister for nynorsk
</li>
<li>
    <a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=7&amp;tabid=571">
        Metaordboka
    </a>
    : felles database over alle dokumenterte ord sortert på normert nynorsk
    oppslagsord
</li>
<li>
    <a
        href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=118&amp;tabid=1777"
    >
        Ordbokhotellet
    </a>
    : elektronisk indeks over ordformer frå ei rekkje lokale ordsamlingar
    sortert under normert oppslagsform
</li>
<li>
    <a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi">
        Alle digitale språkressursar under Språksamlingane
    </a>
</li>
</ul>
</p>
<h4>
    Andre kvalitetssikra og fritt tilgjengelege ordbøker:
</h4>
<p>
    <a href="http://no2014.uib.no/perl/ordbok/no2014.cgi">Norsk Ordbok</a>
    : Ordboka over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet
</p>
<p>
    <a href="http://www.naob.no/">NAOB</a>
    : Det Norske Akademis Ordbok: bokmål og riksmål frå tidleg 1800-tall fram
    til i dag
</p>
<p>
    <a href="https://lexin.oslomet.no/#/">LEXIN</a>
    : ordbøker for minoritetsspråklege elever i grunnskulen, vidaregåande og
    vaksenopplæring
</p>
<p>
    <a href="http://www.islex.no/">Islex</a>
    : ordbok frå islandsk til norsk (bokmål og nynorsk), svensk, dansk, færøysk
    og finsk
</p>
<p>
    <a href="http://www.ordnet.dk/">ordnet.dk</a>
    : fleire danske ordbøker og korpus
</p>
<p>
    <a href="http://www.svenska.se/">svenska.se</a>
    : fleire svenske ordbøker
</p>
</details>

    </Article>     
    <Article  v-if="lang == 'nb'">
      <h2>Om betaversjonen</h2>
      <p>Dette er en ny versjon av standardordbøkene <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Siden er fortsatt under utvikling, så det er noen ting som ikke er helt på plass ennå.</p>
      <p>Dersom du vil søke i ordbøkene med det gamle grensesnittet, kan du fortsatt finne dem her: <a aria-label="Lenke til forelda versjon av ordbøkene" href="https://ordbok.uib.no/">https://ordbok.uib.no/</a></p>
      <p>I forbindelse med oppgraderingen har vi gjort en opprydding både i grensesnittet og i dataene våre. Det betyr at det kan være feil og mangler i den nye løsningen vi ikke har oppdaget ennå, eller ikke har hatt tid til å få på plass. Dersom du oppdager noe som er feil eller mangelfullt, vil vi gjerne ha tilbakemelding om det! Kontakt oss gjerne på <a aria-label="skriv e-post til Ordbøkene" href="mailto:ordbok-beta@uib.no">ordbok-beta@uib.no</a>. </p>
  <details>
  <summary><h3>Hjelp til søk</h3></summary><div>

  <p>Informasjon kommer når søkefunksjonaliteten er ferdig utviklet.</p>
  </div></details>

  <details>
  <summary><h3>Hva betyr det om du ikke finner et ord i ordboka?</h3></summary><div>
  <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er mellomstore nettordbøker. <em>Bokmålsordboka</em> har hatt rundt 65 000 oppslagsord og <em>Nynorskordboka</em> rundt 90 000, men etter revisjonen
    regner vi med at begge skal inneholde rundt 100 000 oppslagsord. Ordbøkene skal gjøre rede for det sentrale ordforrådet, og det er i utgangspunktet de vanligste ordene i skriftspråkene bokmål og nynorsk de siste 50 årene som er tatt med. Faguttrykk er bare tatt med i den grad de også brukes utenfor fagfeltet de har oppstått i.</p>
  <p>Den vanligste måten vi lager nye norske ord på, er å sette sammen gamle ord på nye måter, og det er uendelige kombinasjonsmuligheter. Derfor er det mange sammensetninger som ikke har egne artikler i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Selv om du ikke finner sykkelsete som oppslagsord her, betyr det ikke at ordet ikke finnes eller ikke er tillatt. Sammensatte ord er særlig tatt med ut fra tre hensyn:</p>
  <ul class="bullet">
    <li>når de ikke umiddelbart er forståelige ut fra kjennskap til hvert enkelt ledd</li>
    <li>for at ordbokbrukeren på grunnlag av de sammensetningene som er tatt med, kan slutte seg til hva andre sammensetninger med samme forledd betyr</li>
    <li>for å vise hvilken bindebokstav sammensetningen skal ha (skogbruk, men skogsarbeid; sakefall, men sakesløs; sakfører, men saksbehandler)</li>
  </ul>
  <p>Tilsvarende er bare et avgrenset utvalg av avledninger (for eksempel verbalsubstantiv på -ing) tatt med i standardordbøkene. På norsk kan vi danne ing-former av de aller fleste verb, så finner du oppslagsordene organisere og sitere i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>, kan du selv lage avledningene organisering og sitering. Merk likevel at det finnes potensielle ing-former som sjelden blir brukt, for eksempel komming og væring.</p>
  <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er ikke å betrakte som lister over hvilke ord som er tillatt å bruke på norsk. Det finnes mange ord, både gamle og nye, som ikke er med i ordbøkene, men som man gjerne kan bruke likevel. Det er heller ikke slik at nye ord må godkjennes før de kan tas i bruk, det er språkbrukerne som i fellesskap avgjør hvilke ord som er gangbare i norsk. Normalt kommer ikke nye ord inn i ordbøkene før de har vært i bruk en stund og er etablert i språket. Ordbokredaksjonen avgjør hvilke ord som skal være med basert på undersøkelser av store tekstsamlinger, og Språkrådet bestemmer hvordan ordene skal staves og bøyes.</p>
  <p><a aria-label="Lenke til informasjon om ordudvalget i ordbøkene" href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-2014/Spraknytt-12014/Ord-som-finst-og-ikkje-finst/">Her</a> kan du lese mer om ordutvalget bl.a. i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>.</p>
  <p>Dersom du ikke finner ordet du leter etter, kan du sjekke de større og dokumenterende ordbøkene <a aria-label="Lenke til Norsk Ordbok, ordboka over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet" href="http://no2014.uib.no/">Norsk Ordbok</a> (for dialektord og nynorsk) og <a aria-label="Lenke til NAOB, det Norske Akademis Ordbok´på bokmål og riksmål" href="https://naob.no/">NAOB</a> (for bokmål).</p>
  </div></details>

      <details>
      <summary><h3>Kvalitetssikret innhold</h3></summary><div>
      <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er enspråklige ordbøker for henholdsvis bokmål og nynorsk. Ordbøkene eies av Språkrådet og Universitetet i Bergen i fellesskap. Innholdet har blitt utarbeidet av universitetstilsatte ordbokredaktører og er kvalitetssikret av Språkrådet.</p>
      <p><a aria-label="Lenke til Språkrådet" href="https://www.sprakradet.no/">Språkrådet</a> bestemmer hvordan ord skal skrives og bøyes på bokmål og nynorsk. <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> blir løpende oppdatert i tråd med rettskrivingsvedtak i Språkrådet, så det er her du finner fasiten på hva som er gjeldende og fullstendig rettskriving i bokmål og nynorsk. </p>
      <p>Det redaksjonelle arbeidet med ordbøkene har siden 2016 foregått ved Universitetet i Bergen. Språksamlingene forvalter ordbøkene og kildegrunnlaget de bygger på, ordbokredaktørene er tilsatt ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier og det datatekniske arbeidet foregår ved IT-avdelingen. </p>
      </div></details>


        <details>
  <summary><h3>Opphavsrett</h3></summary><div>
  <p>Innholdet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er beskyttet av opphavsrett, jf. lov om opphavsrett til åndsverk m.v. Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverksloven eller avtale om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengselsstraff.</p>
  <p>Ønsker du å sitere en artikkel i <em>Bokmålsordboka</em> eller <em>Nynorskordboka</em>, anbefaler vi å oppgi når artikkelen ble henta (lest), f.eks. slik:</p>
  <blockquote>
    <p>«Hvordan». I: <em>Bokmålsordboka</em>. Språkrådet og Universitetet i Bergen.<br>
      ‹http://ordbok.uib.no› (henta 4.12.2020).</p>
  </blockquote>
  <p>Begge eierne av ordboka, Språkrådet og Universitetet i Bergen, bør oppgis i referansen.</p>
  <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ligger åpent tilgjengelig for nedlasting. De kan brukes til hvilke formål som helst, inkludert kommersielle, i samsvar med gitte vilkår. Les mer om den åpne lisensen <a aria-label="Lenke til informasjon om Lisensen til Ordbøkene" href="https://www.uib.no/ub/fagressurser/spesialsamlingene/142334/lisens-bokm%C3%A5lsordboka-og-nynorskordboka">her</a>.</p>
  </div></details>

      <details>
        <summary><h3>Historikk</h3></summary><div>
      <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ble utgitt første gang i 1986, produsert gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Språkrådet, og er siden kommet i flere utgaver. I trykt form er <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> store ettbinds ordbøker. De viser skrivemåter og bøying som alltid er i tråd med de gjeldende normene. Videre oppgir ordbøkene betydninger, brukseksempler og korte etymologier.</p>
      <p><a aria-label="Lenke til PDF med forordene til de trykte utgavene og annen informasjon om ordbøkene" href="https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/om_ordbokene_0.pdf">Her</a> finner du forordene til de trykte utgavene og mer informasjon om tidligere ordbokredaktører og arbeidet med ordbøkene ved Universitetet i Oslo.</p>
      <p>Universitetet i Bergen og Språkrådet kommer ikke til publisere flere trykte utgaver av standardordbøkene.</p>
      </div></details>

      <details>
      <summary><h3>Revisjonsprosjektet</h3></summary><div>
      <p>Det pågår for tiden et omfattende arbeid med å oppdatere innholdet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. I perioden 2018–2023 går en gruppe redaktører gjennom begge ordbøkene fra a til å. De viktigste oppgavene er å få inn nye ord og betydninger, passe på at innholdet er i tråd med dagens språkbruk, og gjøre utvalget av ord likere i de to ordbøkene. Mer informasjon finner du på nettsiden til <a aria-label="Lenke til informasjon om Revisjonsprojsektet" href="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">Revisjonsprosjektet</a>.</p>
      <p>Nåværende redaksjon for <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>:
        <ul>
          <li>Anne Engø, redaktør 2018–2023</li>
          <li>Marita Kristiansen, redaktør 2020–2021</li>
          <li>Gunn Inger Lyse, redaktør 2018–2023</li>
          <li>Mikkel Ekeland Paulsen, stipendiat 2019–2023</li>
          <li>Margunn Rauset, prosjektleder 2018–2023</li>
          <li>Bente Selback, redaktør 2018–2023</li>
          <li>Kari-Anne Selvik, redaktør 2018–2023</li>
          <li>Klara Sjo, redaktør 2020–2021</li>
          <li>Marie Lund Stokka, redaktør 2020</li>
          <li>Terje Svardal, redaktør ved Språksamlingene</li>
        </ul>
      </p>


      Kvalitetskontrollører i Språkrådet:
      <ul>
          <li>Sturla Berg-Olsen, seniorrådgiver</li>
          <li>Knut E. Karlsen, seniorrådgiver</li>
          <li>Dagfinn Rødningen, seniorrådgiver</li>
          <li>Ålov Runde, seniorrådgiver</li>
      </ul>
      </div></details>

  <details>
  <summary><h3>Nyttige språklenker</h3></summary><div>
  <p>Har du spørsmål om klar, god og korrekt språkbruk, kan du ta kontakt med Språkrådets svartjeneste.</p>
  <h4>Språkressurser på nettet</h4>
  <p>Språksamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen har en rekke språkressurser, blant annet:</p>
  <ul class="bullet">
      <li><a aria-label="Lenke til Norsk ordbanks fullformslister for bokmål" href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=72&tabid=1106">Norsk ordbank, bokmål:</a> søk i fullformslister for bokmål</li>
      <li><a aria-label="Lenke til Norsk ordbanks  i fullformslister for nynorsk" href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=73&tabid=1116">Norsk ordbank, nynorsk:</a> søk i fullformslister for nynorsk</li>
      <li><a aria-label="Lenke til Metaordboka, felles database over alle dokumenterte ord sortert på normert nynorsk oppslagsord" href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=7&tabid=571">Metaordboka:</a> felles database over alle dokumenterte ord sortert på normert nynorsk oppslagsord</li>
      <li><a aria-label="Lenke til Ordbokshotellet, elektronisk indeks med en rekke lokale ordsamlinger" href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=118&tabid=1777">Ordbokhotellet:</a> elektronisk indeks over ordformer fra en rekke lokale ordsamlinger sortert under normert oppslagsform</li>
      <li><a aria-label="Lenke til alle digitale språkressurser under språksamlingene" href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi">Alle digitale språkressurser under språksamlingene</a></li>
  </ul>
  <p><a aria-label="Lenke til Språkrådet" href="http://www.sprakradet.no/">Språkrådet</a> har mange språkressurser samlet under menyen Språkhjelp, gå til <a aria-label="Lenke til nettsted for Språkrådets skriveregler" href="http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/">skriveregler</a>, <a aria-label="Lenke til Språkrådets nettsted for praktisk grammatikk" href="http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/">praktisk grammatikk</a> eller <a aria-label="Lenke til skriveråd på Språkrådets nettsted" href="http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/">skriveråd</a>.</p>
  <p>Norsk ordbank ligger også tilgjengelig for nedlasting hos <a aria-label="Lenke til Språkbanken ved Nasjonalbiblioteket" href="https://www.nb.no/sprakbanken/ressurskatalog/?_search=ordbank">Språkbanken ved Nasjonalbiblioteket</a> under lisensen CC-BY. Ordbanken inneholder bl.a. fullformslister for bokmål og nynorsk med informasjon om ordklasse og normert bøying.</p>
  <h4>Andre kvalitetssikrede og fritt tilgjengelige ordbøker</h4>
  <ul class="bullet">
      <li><a aria-label="Lenke til Norsk Ordbok, ordboka over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet" href="http://no2014.uib.no/perl/ordbok/no2014.cgi">Norsk Ordbok:</a> Ordboka over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet</li>
      <li><a aria-label="Lenke til NAOB, det Norske Akademis Ordbok´på bokmål og riksmål" href="https://naob.no/">NAOB:</a> Det Norske Akademis Ordbok: bokmål og riksmål fra tidlig 1800-tall fram til i dag</li>
      <li><a aria-label="Lenke til LEXIN, ordbøker for minoritetsspråklige elever" href="http://lexin.udir.no/">LEXIN:</a> ordbøker for minoritetsspråklige elever i grunnskolen, videregående og voksenopplæring</li>
      <li><a aria-label="Lenke til Islex, ordbok fra islandsk til nordiske språk" href="http://www.islex.no/">Islex:</a> ordbok fra islandsk til norsk (bokmål og nynorsk), svensk, dansk, færøysk og finsk</li>
      <li><a aria-label="Lenke til ordnet.dk, nettsted med danske ordbøker og korpus" href="http://ordnet.dk/">ordnet.dk:</a> flere danske ordbøker og korpus</li>
      <li><a aria-label="Lenke til svenska.se, nettsted med svenske ordbøker" href="https://svenska.se/">svenska.se:</a> flere svenske ordbøker</li>
  </ul>
</div></details>
</Article>


</div>
  </main>
</template>

<script>

function detect_language() {
  if (navigator.languages.includes('nn')) {
    return "nn"
  }
  return "nb"
}

export default {
  data() {
    return {

      lang: detect_language()
    }
  }
}

</script>

<style scoped>

main {
  background-color: var(--v-tertiary-base);

}

  .about {
    padding-left: calc((100vw - 1000px) / 2);
    padding-right: calc((100vw - 1000px) / 2);
  }


  h2, h3, h4, p{
    padding: 3px;
    font-variant: normal !important;
  }

  ul.bullet > li {
    list-style: disc;
    margin-left: 20px;
  }

  details summary > * {
  display: inline;
}


summary {
    width: auto;
    cursor: pointer;
    margin-bottom: 10px;
    padding-bottom: 10px;
    text-align: left;
    border-bottom: solid 1px var(--v-border-base) !important;
  }

  blockquote {
    margin-left:50px;
  }
</style>