<template id="">
<main>
<div class="about">
<h2>OM ORDBØKENE</h2>
<h3>Om betaversjonen</h3>
<p>Dette er en ny versjon av standardordbøkene <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Siden er fortsatt under utvikling, så det er noen ting som ikke er helt på plass ennå.</p>
<p>Dersom du vil søke i ordbøkene med det gamle grensesnittet, kan du fortsatt finne dem her: <a href="https://ordbok.uib.no/">https://ordbok.uib.no/</a></p>
<p>I forbindelse med oppgraderingen har vi gjort en opprydding både i grensesnittet og i dataene våre. Det betyr at det kan være feil og mangler i den nye løsningen vi ikke har oppdaget ennå, eller ikke har hatt tid til å få på plass. Dersom du oppdager noe som er feil eller mangelfullt, vil vi gjerne ha tilbakemelding om det! Kontakt oss gjerne på <a href="mailto:ordbok@uib.no">ordbok@uib.no</a>. </p>
<h3>Kvalitetssikret innhold</h3>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er enspråklige ordbøker for henholdsvis bokmål og nynorsk. Ordbøkene eies av Språkrådet og Universitetet i Bergen i fellesskap. Innholdet har blitt utarbeidet av universitetstilsatte ordbokredaktører og er kvalitetssikret av Språkrådet.</p>
<p><a href="https://www.sprakradet.no/">Språkrådet</a> bestemmer hvordan ord skal skrives og bøyes på bokmål og nynorsk. <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> blir løpende oppdatert i tråd med rettskrivingsvedtak i Språkrådet, så det er her du finner fasiten på hva som er gjeldende og fullstendig rettskriving i bokmål og nynorsk. </p>
<p>Det redaksjonelle arbeidet med ordbøkene har siden 2016 foregått ved Universitetet i Bergen. Språksamlingene forvalter ordbøkene og kildegrunnlaget de bygger på, ordbokredaktørene er tilsatt ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier og det datatekniske arbeidet foregår ved IT-avdelingen. </p>
<h3>Historikk</h3>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ble utgitt første gang i 1986, produsert gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Språkrådet, og er siden kommet i flere utgaver. I trykt form er <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> store ettbinds ordbøker. De viser skrivemåter og bøying som alltid er i tråd med de gjeldende normene. Videre oppgir ordbøkene betydninger, brukseksempler og korte etymologier.</p>
<p><a href="https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/om_ordbokene_0.pdf">Her</a> finner du forordene til de trykte utgavene og mer informasjon om tidligere ordbokredaktører og arbeidet med ordbøkene ved Universitetet i Oslo.</p>
<p>Universitetet i Bergen og Språkrådet kommer ikke til publisere flere trykte utgaver av standardordbøkene.</p>
<h3>Revisjonsprosjektet</h3>
<p>Det pågår for tiden et omfattende arbeid med å oppdatere innholdet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. I perioden 2018–2023 går en gruppe redaktører gjennom begge ordbøkene fra a til å. De viktigste oppgavene er å få inn nye ord og betydninger, passe på at innholdet er i tråd med dagens språkbruk, og gjøre utvalget av ord likere i de to ordbøkene. Mer informasjon finner du på nettsiden til <a href="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">Revisjonsprosjektet</a>.</p>
<p>Nåværende redaksjon for <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>:
<ul>
<li>Anne Engø, redaktør 2018–2023</li>
<li>Marita Kristiansen, redaktør 2020–2021</li>
<li>Gunn Inger Lyse, redaktør 2018–2023</li>
<li>Mikkel Ekeland Paulsen, stipendiat 2019–2023</li>
<li>Margunn Rauset, prosjektleder 2018–2023</li>
<li>Bente Selback, redaktør 2018–2023</li>
<li>Kari-Anne Selvik, redaktør 2018–2023</li>
<li>Klara Sjo, redaktør 2020–2021</li>
<li>Marie Lund Stokka, redaktør 2020</li>
<li>Terje Svardal, redaktør ved Språksamlingene</li>
</ul>
</p>
Kvalitetskontrollører i Språkrådet:
<ul>
<li>Sturla Berg-Olsen, seniorrådgiver</li>
<li>Knut E. Karlsen, seniorrådgiver</li>
<li>Dagfinn Rødningen, seniorrådgiver</li>
<li>Ellen Hellebostad Toft, seniorrådgiver</li>
</ul>
<h3>Opphavsrett</h3>
<p>Innholdet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er beskyttet av opphavsrett, jf. lov om opphavsrett til åndsverk m.v. Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverksloven eller avtale om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengselsstraff.</p>
<p>Ønsker du å sitere en artikkel i <em>Bokmålsordboka</em> eller <em>Nynorskordboka</em>, anbefaler vi å oppgi når artikkelen ble henta (lest), f.eks. slik:</p>
<blockquote cite="http://">
<p>«Hvordan». I: <em>Bokmålsordboka</em>. Språkrådet og Universitetet i Bergen.<br>
‹http://ordbok.uib.no› (henta 4.12.2020).</p>
</blockquote>
<p>Begge eierne av ordboka, Språkrådet og Universitetet i Bergen, bør oppgis i referansen.</p>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ligger åpent tilgjengelig for nedlasting. De kan brukes til hvilke formål som helst, inkludert kommersielle, i samsvar med gitte vilkår. Les mer om den åpne lisensen <a href="https://www.uib.no/ub/fagressurser/spesialsamlingene/142334/lisens-bokm%C3%A5lsordboka-og-nynorskordboka">her</a>.</p>
<h3>Hva betyr det om du ikke finner et ord i ordboka?</h3>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er mellomstore nettordbøker. <em>Bokmålsordboka</em> har hatt rundt 65 000 oppslagsord og <em>Nynorskordboka</em> rundt 90 000, men etter revisjonen
regner vi med at begge skal inneholde rundt 100 000 oppslagsord. Ordbøkene skal gjøre rede for det sentrale ordforrådet, og det er i utgangspunktet de vanligste ordene i skriftspråkene bokmål og nynorsk de siste 50 årene som er tatt med. Faguttrykk er bare tatt med i den grad de også brukes utenfor fagfeltet de har oppstått i.</p>
<p>Den vanligste måten vi lager nye norske ord på, er å sette sammen gamle ord på nye måter, og det er uendelige kombinasjonsmuligheter. Derfor er det mange sammensetninger som ikke har egne artikler i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Selv om du ikke finner sykkelsete som oppslagsord her, betyr det ikke at ordet ikke finnes eller ikke er tillatt. Sammensatte ord er særlig tatt med ut fra tre hensyn:</p>
<ul class="bullet">
<li>når de ikke umiddelbart er forståelige ut fra kjennskap til hvert enkelt ledd</li>
<li>for at ordbokbrukeren på grunnlag av de sammensetningene som er tatt med, kan slutte seg til hva andre sammensetninger med samme forledd betyr</li>
<li>for å vise hvilken bindebokstav sammensetningen skal ha (skogbruk, men skogsarbeid; sakefall, men sakesløs; sakfører, men saksbehandler)</li>
</ul>
<p>Tilsvarende er bare et avgrenset utvalg av avledninger (for eksempel verbalsubstantiv på -ing) tatt med i standardordbøkene. På norsk kan vi danne ing-former av de aller fleste verb, så finner du oppslagsordene organisere og sitere i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>, kan du selv lage avledningene organisering og sitering. Merk likevel at det finnes potensielle ing-former som sjelden blir brukt, for eksempel komming og væring.</p>
<p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er ikke å betrakte som lister over hvilke ord som er tillatt å bruke på norsk. Det finnes mange ord, både gamle og nye, som ikke er med i ordbøkene, men som man gjerne kan bruke likevel. Det er heller ikke slik at nye ord må godkjennes før de kan tas i bruk, det er språkbrukerne som i fellesskap avgjør hvilke ord som er gangbare i norsk. Normalt kommer ikke nye ord inn i ordbøkene før de har vært i bruk en stund og er etablert i språket. Ordbokredaksjonen avgjør hvilke ord som skal være med basert på undersøkelser av store tekstsamlinger, og Språkrådet bestemmer hvordan ordene skal staves og bøyes.</p>
<p><a href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-2014/Spraknytt-12014/Ord-som-finst-og-ikkje-finst/">Her</a> kan du lese mer om ordutvalget bl.a. i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>.</p>
<p>Dersom du ikke finner ordet du leter etter, kan du sjekke de større og dokumenterende ordbøkene <a href="http://no2014.uib.no/">Norsk Ordbok</a> (for dialektord og nynorsk) og <a href="https://naob.no/">NAOB</a> (for bokmål).</p>
<h3>HJELP TIL SØK</h3>
<p>Informasjon kommer når søkefunksjonaliteten er ferdig utviklet.</p>
<h3>NYTTIGE SPRÅKLENKER</h3>
<p>Har du spørsmål om klar, god og korrekt språkbruk, kan du ta kontakt med Språkrådets svartjeneste.</p>
<h4>Språkressurser på nettet</h4>
<p>Språksamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen har en rekke språkressurser, blant annet:</p>
<ul class="bullet">
<li><a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=72&tabid=1106">Norsk ordbank, bokmål:</a> søk i fullformslister for bokmål</li>
<li><a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=73&tabid=1116">Norsk ordbank, nynorsk:</a> søk i fullformslister for nynorsk</li>
<li><a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=7&tabid=571">Metaordboka:</a> felles database over alle dokumenterte ord sortert på normert nynorsk oppslagsord</li>
<li><a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=118&tabid=1777">Ordbokhotellet:</a> elektronisk indeks over ordformer fra en rekke lokale ordsamlinger sortert under normert oppslagsform</li>
<li><a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi">Alle digitale språkressurser under språksamlingene</a></li>
</ul>
<p><a href="http://www.sprakradet.no/">Språkrådet</a> har mange språkressurser samlet under menyen Språkhjelp, gå til <a href="http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/">skriveregler</a>, <a href="http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/">praktisk grammatikk</a> eller <a href="http://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/">skriveråd</a>.</p>
<p>Norsk ordbank ligger også tilgjengelig for nedlasting hos <a href="https://www.nb.no/sprakbanken/ressurskatalog/?_search=ordbank">Språkbanken ved Nasjonalbiblioteket</a> under lisensen CC-BY. Ordbanken inneholder bl.a. fullformslister for bokmål og nynorsk med informasjon om ordklasse og normert bøying.</p>
<h4>Andre kvalitetssikrede og fritt tilgjengelige ordbøker</h4>
<ul class="bullet">
<li><a href="http://no2014.uib.no/perl/ordbok/no2014.cgi">Norsk Ordbok:</a> Ordboka over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet</li>
<li><a href="https://naob.no/">NAOB:</a> Det Norske Akademis Ordbok: bokmål og riksmål fra tidlig 1800-tall fram til i dag</li>
<li><a href="http://lexin.udir.no/">LEXIN:</a> ordbøker for minoritetsspråklige elever i grunnskolen, videregående og voksenopplæring</li>
<li><a href="http://www.islex.no/">Islex:</a> ordbok fra islandsk til norsk (bokmål og nynorsk), svensk, dansk, færøysk og fins</li>
<li><a href="http://ordnet.dk/">ordnet.dk:</a> flere danske ordbøker og korpus</li>
<li><a href="https://svenska.se/">svenska.se:</a> flere svenske ordbøker</li>
</ul>
</div>
</main>
</template>
<style scoped>
.about {
padding-left: calc((100vw - 1000px) / 2);
padding-right: calc((100vw - 1000px) / 2);
}
h2, h3, h4, p{
padding: 3px;
font-variant: normal;
}
ul.bullet > li {
list-style: disc;
margin-left: 20px;
}
blockquote {
margin-left:50px;
white-space: pre;
}
</style>