diff --git a/src/components/About.vue b/src/components/About.vue
index 7874382034d06b70e01406bb48d73af8494317ca..b57bbaf87f9721fd6d82fd9cc6f2e650cf9ea330 100644
--- a/src/components/About.vue
+++ b/src/components/About.vue
@@ -1,422 +1,503 @@
<template id="">
<main>
<div class='about' :class="$vuetify.breakpoint.name">
+ <v-radio-group class='about_lang' row v-model="lang" @change="update_locale">
+ <template v-slot:label tabindex="1">
+ </template>
+ <v-radio value="nb" color="primary">
+ <template v-slot:label>
+ <span>bokmål
+ </span>
+ </template>
+ </v-radio>
+ <v-radio value="nn" color="primary">
+ <template v-slot:label>
+ <span>nynorsk
+ </span>
+ </template>
+ </v-radio>
+ </v-radio-group>
<Article v-if="lang == 'nn'">
<h2>Om betaversjonen</h2>
-<p>
-Dette er ei ny visningside for standardordbøkene <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Sida er framleis under utvikling, så det er visse
- funksjonar som ikkje er heilt på plass enno. Arbeidet med å revidere
- innhaldet i ordbøkene er på gang, og redaksjonen legg fortløpande ut
- ordartiklar som er reviderte og kvalitetssjekka.
-</p>
-<p>
- Dersom du vil søkje i ordbøkene med det gamle grensesnittet, finn du dei
- framleis her: <a href="http://www.ordbok.uib.no/">ordbok.uib.no</a>.
-</p>
-<p>
- I samband med oppgraderinga har vi rydda både i grensesnittet og dataa
- våre. Derfor kan det vere feil og manglar i den nye løysinga som vi ikkje
- har oppdaga enno, eller ikkje har hatt tid til å få på plass. Dersom du
- oppdagar noko som er feil eller mangelfullt, vil vi gjerne ha
-tilbakemelding om det! Kontakt oss gjerne på <a href="mailto:ordbok-beta@uib.no">ordbok-beta@uib.no</a>.
-</p>
+ <p>
+ Dette er ei ny visningside for standardordbøkene <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Sida er
+ framleis under utvikling, så det er visse
+ funksjonar som ikkje er heilt på plass enno. Arbeidet med å revidere
+ innhaldet i ordbøkene er på gang, og redaksjonen legg fortløpande ut
+ ordartiklar som er reviderte og kvalitetssjekka.
+ </p>
+ <p>
+ Dersom du vil søkje i ordbøkene med det gamle grensesnittet, finn du dei
+ framleis her: <a href="http://www.ordbok.uib.no/">ordbok.uib.no</a>.
+ </p>
+ <p>
+ I samband med oppgraderinga har vi rydda både i grensesnittet og dataa
+ våre. Derfor kan det vere feil og manglar i den nye løysinga som vi ikkje
+ har oppdaga enno, eller ikkje har hatt tid til å få på plass. Dersom du
+ oppdagar noko som er feil eller mangelfullt, vil vi gjerne ha
+ tilbakemelding om det! Kontakt oss gjerne på <a href="mailto:ordbok-beta@uib.no">ordbok-beta@uib.no</a>.
+ </p>
<details>
- <summary><h3>Hjelp til søk</h3></summary>
-<p>
- Du søkjer ved å skrive inn ordet og trykkje på returtasten eller klikke på
- det aktuelle ordet i nedtrekksmenyen. Kva ordbok du får treff i, avheng av
- kva ordbok du har valt å søkje i, og om ordet blir brukt i begge
- skriftspråka. Det ligg per i dag ikkje inne koplingar mellom ordbøkene, men
- vi arbeider med ein meinte-du-funksjon, som vi håpar blir til hjelp for å
- finne dei riktige orda både i bokmål og nynorsk.
-</p>
-<p>
- Du kan søkje direkte på faste uttrykk, t.d. <em>gje katten i</em>.
- Alternativt finn du uttrykka samla til slutt i artikkelen eller artiklane
- dei er knytte til. Når du skriv inn eit enkelt ord i søkjefeltet, viser
- nedtrekksmenyen òg dei faste uttrykka som ordet er ein del av.
-</p>
-<p>
- Dersom du er usikker på skrivemåten av eit ord eller ønskjer treff i meir
- enn éin artikkel, kan du bruke følgjande teikn:
-</p>
-<p><ul class="bullet">
- <li>
- % og * erstattar null, eitt eller fleire teikn
- </li>
- <li>
- _ erstattar eitt teikn
- </li>
-
-<li>%, * og _ kan kombinerast for å erstatte eitt eller fleire teikn</li>
-<li>| gjer det mogleg å søkje i fleire oppslagsord samstundes</li>
-</ul>
-</p>
-<h4>Døme:</h4>
-<p>
-Søkjer du på «arbeid*r», er dei første treffa i nedtrekksmenyen <em>arbeider</em> i Bokmålsordboka og <em>arbeidar</em> i Nynorskordboka.
-</p>
-<p>
- Søket «inter%es%ant» gjev treff på <em>interessant</em> i begge ordbøkene.
-</p>
-<p>
-Søket «førsk%lær_r» gjev treff på <em>førskolelærer</em> i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>førskolelærar</em>/<em>førskulelærar</em> i
- Nynorskordboka.
-</p>
-<p>
-Søket «kjærlighet|kjærleik» gjev treff i på <em>kjærlighet</em> i <em>Bokmålsordboka </em>og <em>kjærleik </em>i <em>Nynorskordboka</em>.
-Søket «undervis_r|lær_r» gjev treff på <em>underviser </em>og<em>lærer</em> i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>undervisar</em> og <em>lærar</em> i <em>Nynorskordboka</em>.
-</p>
-</details>
-<details>
- <summary><h3>Kva betyr det om du ikkje finn eit ord i ordboka?</h3></summary>
-<p>
- <em>Bokmålsordboka</em>
-og <em>Nynorskordboka</em> er mellomstore nettordbøker.<em>Bokmålsordboka</em> har hatt rundt 65 000 oppslagsord og<em>Nynorskordboka </em>rundt 90 000, men etter <a href="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">den revisjonen</a> som
- er på gang, reknar vi med at begge skal innehalde rundt 100 000
- oppslagsord. Ordbøkene skal gjere greie for det sentrale ordtilfanget, og
- det er i utgangspunktet dei vanlegaste orda i skriftspråka bokmål og
- nynorsk dei siste 50 åra som er tekne med. Faguttrykk er berre tekne med i
- den grad dei òg er i bruk utanfor fagfeltet dei oppstod i.
-</p>
-<p>
- Den vanlegaste måten vi lagar nye norske ord på, er å setje saman gamle ord
- på nye måtar, og det er tallause måtar å kombinere dei på. Derfor er det
- mange samansetningar som ikkje har eigne artiklar i <em>Bokmålsordboka</em>
- og <em>Nynorskordboka</em>. Sjølv om du ikkje finn<em> sykkelsete</em> som
- oppslagsord her, tyder ikkje det at ordet ikkje finst eller ikkje er lov å
- skrive. Samansette ord er særleg tekne med ut frå tre omsyn:
-</p>
-<ul class="bullet">
- <li>når dei ikkje utan vidare er forståelege ut frå kjennskap til dei enkelte ledda</li>
- <li>for at ordbokbrukaren på grunnlag av dei samansetningane som er tekne med, kan slutte seg til kva andre samansetningar med same forledd tyder</li>
- <li>for å vise kva bindebokstav samansetninga skal ha, om nokon (<em>skogbruk</em>, men <em>skogsarbeid</em>; <em>sakførar</em>, men <em>saksbehandlar</em>;<em> osteklokke</em>, men<em> dørklokke</em>)</li>
-</ul>
-<p>
- Tilsvarande er berre eit avgrensa utval av avleiingar (for eksempel
- verbalsubstantiv på -<em>ing</em>) tekne med i standardordbøkene. På norsk
- kan vi danne<em> ing</em>-former av dei aller fleste verb, så finn du
-oppslagsorda <em>organisere</em> og <em>sitere</em> i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>, kan du sjølv lage
- avleiingane <em>organisering</em> og <em>sitering</em>. Merk likevel at det
-finst potensielle <em>ing</em>-former som sjeldan blir brukte, til dømes <em>koming</em> og <em>vering</em>.
-</p>
-<p>
- <em>Bokmålsordboka</em>
- og <em>Nynorskordboka</em> er ikkje å rekne som lister over kva ord som er
- tillatne å bruke på norsk. Det finst mange ord, både gamle og nye, som
- ikkje er med i ordbøkene, men som du gjerne kan bruke likevel. Det er
- heller ikkje slik at nye ord må godkjennast før dei kan takast i bruk, det
- er språkbrukarane som i fellesskap avgjer kva ord som er gangbare i norsk.
- Normalt kjem ikkje nye ord inn i ordbøkene før dei har vore i bruk ei stund
- og er etablerte i språket. Ordbokredaksjonen avgjer kva ord som skal vere
- med basert på undersøkingar av store tekstsamlingar, og Språkrådet avgjer
- korleis orda skal stavast og bøyast.
-</p>
-<p>
- <a
- href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-2014/Spraknytt-12014/Ord-som-finst-og-ikkje-finst/"
- >
- Her kan du lese meir om ordutvalet
- </a>
- mellom anna i <em>Bokmålsordboka </em>og <em>Nynorskordboka</em>.
-</p>
-<p>
- Dersom du ikkje finn ordet du leitar etter, kan du sjekke dei større og
-dokumenterande ordbøkene <a href="http://no2014.uib.no/"><em>Norsk Ordbok</em></a> (for dialektord
- og nynorsk) og <a href="https://naob.no/">NAOB</a> (for bokmål).
-</p>
-</details>
-<details>
- <summary><h3>Kvalitetssikra innhald</h3></summary>
-
-<p>
- <em>Bokmålsordboka</em>
- og <em>Nynorskordboka</em> er to sjølvstendige, einspråklege ordbøker.
- Språkrådet og Universitetet i Bergen (UiB) eig ordbøkene i fellesskap.
-</p>
-<p>
- <a href="https://www.sprakradet.no/">Språkrådet</a>
-avgjer korleis ord skal skrivast og bøyast på bokmål og nynorsk. <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka </em>blir løpande oppdaterte
- i tråd med rettskrivingsvedtak i Språkrådet, så det er her du finn fasiten
- på kva som er gjeldande og fullstendig rettskriving i bokmål og nynorsk.
-</p>
-<p>
- Sidan 2016 har det redaksjonelle arbeidet med standardordbøkene blitt
- utført ved Universitetet i Bergen, der fleire avdelingar er involverte.
- <a href="https://www.uib.no/ub/101277/norsk-kulturarv-i-skrift-og-tale">
- Språksamlingane
- </a>
- forvaltar ordbøkene og kjeldegrunnlaget dei byggjer på, ordbokredaktørane
- er tilsette ved
- <a href="https://www.uib.no/lle">
- Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium
- </a>
-, og det datatekniske arbeidet går føre seg ved <a href="https://www.uib.no/it">IT-avdelinga</a>. Innhaldet i ordbøkene er
- kvalitetssikra av Språkrådet.
-</p>
-</details>
-<details>
- <summary><h3>Sitere ordbøkene?</h3></summary>
-<p>
- Innhaldet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er verna av
- opphavsrett, jf.
- <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40">
- lov om opphavsrett til åndsverk
- </a>
- mv.
-</p>
-<p>
-Ønskjer du å sitere ein artikkel i <em>Bokmålsordboka</em> eller <em>Nynorskordboka</em>, rår vi deg til å gje opp når artikkelen vart henta
- (lesen), t.d. slik:
-</p>
-<p>
- «Korleis». I: <em>Nynorskordboka</em>. Språkrådet og Universitetet i
- Bergen. <<a href="http://xn--ordbkene-84a.no/">http://ordbøkene.no</a>
- > (henta 4.10.2021).
-</p>
-<p>
- Begge eigarane av ordboka, Språkrådet og Universitetet i Bergen, bør
- nemnast i referansen.
-</p>
-</details>
-<details>
- <summary><h3>Opne data</h3></summary>
-<p>
- <em>Innhaldet i Bokmålsordboka</em>
- og <em>Nynorskordboka</em> ligg ope tilgjengeleg for nedlasting. Det kan
- brukast til kva formål som helst, inkludert kommersielle, i samsvar med
- gjevne vilkår.
- <a
- href="https://www.uib.no/ub/fagressurser/spesialsamlingene/142334/lisens-bokm%C3%A5lsordboka-og-nynorskordboka"
- >
- Les meir om den opne lisensen her
- </a>
- .
-</p>
-<p>
-Informasjonen i bøyingstabellane i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er henta frå Norsk ordbank. Ordbanken er ein
- leksikalsk database for bokmål og nynorsk med informasjon om ordklasse og
- normert bøying for langt fleire ord enn dei som er oppslagsord i
- standardordbøkene. Norsk ordbank ligg
- <a href="https://www.nb.no/sprakbanken/ressurskatalog/?_search=ordbank">
- tilgjengeleg for nedlasting hos Språkbanken
- </a>
- ved Nasjonalbiblioteket under lisensen CC-BY.
-</p>
-</details>
-<details>
- <summary><h3>Historikk</h3></summary>
-<p>
- <em>Bokmålsordboka</em>
- og <em>Nynorskordboka</em> vart først gjevne ut i 1986, produsert gjennom
- eit samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Norsk språkråd, og
-seinare har dei kome i fleire utgåver. I trykt form er <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> store eittbinds
- ordbøker. Dei viser skrivemåtar og bøying som alltid er i tråd med dei
- gjeldande normene. Vidare gjev ordbøkene opp tydingar, bruksdøme og korte
- etymologiar.
-</p>
-<p>
- <a
- href="https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/om_ordbokene_0.pdf"
- >
- Her finner du fororda til dei trykte utgåvene
- </a>
- og meir informasjon om tidlegare ordbokredaktørar og arbeidet med ordbøkene
- ved Universitetet i Oslo.
-</p>
-<p>
- Universitetet i Bergen og Språkrådet kjem ikkje til å publisere fleire
- trykte utgåver av standardordbøkene.
-</p>
-</details>
-<details>
- <summary><h3>Revisjonsprosjektet</h3></summary>
-<p>
-Det går for tida føre seg eit omfattande arbeid med å oppdatere innhaldet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. I perioden 2018–2023
- går ei gruppe redaktørar gjennom begge ordbøkene frå a til å. Dei
- viktigaste oppgåvene er å få inn nye ord og tydingar, passe på at innhaldet
- er i tråd med språkbruken i dag, og gjere utvalet av ord likare i dei to
- ordbøkene. Meir informasjon finner du på
- <a href="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">
- nettsida til Revisjonsprosjektet
- </a>
- .
-</p>
-<p>
- Noverande redaksjon for <em>Bokmålsordboka </em>og <em>Nynorskordboka</em>:
-</p>
-<p>
- Anne Engø, redaktør 2018–2023
-</p>
-<p>
- Marita Kristiansen, redaktør 2020–2021
-</p>
-<p>
- Gunn Inger Lyse, redaktør 2018–2023
-</p>
-<p>
- Mikkel Ekeland Paulsen, stipendiat 2019–2023
-</p>
-<p>
- Margunn Rauset, prosjektleiar 2018–2023
-</p>
-<p>
- Bente Selback, redaktør 2018–2023
-</p>
-<p>
- Kari-Anne Selvik, redaktør 2018–2023
-</p>
-<p>
- Klara Sjo, redaktør 2020–2022
-</p>
-<p>
- Marie Lund Stokka, redaktør 2020
-</p>
-<p>
- Terje Svardal, redaktør ved Språksamlingane
-</p>
-<p>
- Kvalitetskontrollørar i Språkrådet:
-</p>
-<p>
- Sturla Berg-Olsen, seniorrådgjevar
-</p>
-<p>
- Knut E. Karlsen, seniorrådgjevar
-</p>
-<p>
- Ålov Runde, seniorrådgjevar
-</p>
-<p>
- Dagfinn Rødningen, seniorrådgjevar
-</p>
-</details>
-<details>
- <summary><h3>Nyttige språklenkjer</h3></summary>
-<p>
-Har du spørsmål om klar, god og korrekt språkbruk, kan du ta kontakt med <a href="mailto:sporsmal@sprakradet.no">svartenesta</a> til Språkrådet.
- Språkrådet har mange språkressursar samla under menyen Språkhjelp: Gå til
- <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/">
- skriveregler
- </a>
- ,
- <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/">
- praktisk grammatikk
- </a>
-eller <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/">skriveråd</a>.
-</p>
-<p>
- Språksamlingane ved Universitetsbiblioteket i Bergen har ei rekkje
- språkressursar, mellom andre:
-</p>
-<p><ul class="bullet">
- <li>
- <a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=72&tabid=1106">
- Norsk ordbank, bokmål
- </a>
- : søk i fullformslister for bokmål
-</li>
-<li>
- <a
- href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=73&tabid=1116"
- >
- Norsk ordbank, nynorsk
- </a>
- : søk i fullformslister for nynorsk
-</li>
-<li>
- <a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=7&tabid=571">
- Metaordboka
- </a>
- : felles database over alle dokumenterte ord sortert på normert nynorsk
- oppslagsord
-</li>
-<li>
- <a
- href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=118&tabid=1777"
- >
- Ordbokhotellet
- </a>
- : elektronisk indeks over ordformer frå ei rekkje lokale ordsamlingar
- sortert under normert oppslagsform
-</li>
-<li>
- <a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi">
- Alle digitale språkressursar under Språksamlingane
- </a>
-</li>
-</ul>
-</p>
-<h4>
- Andre kvalitetssikra og fritt tilgjengelege ordbøker:
-</h4>
-<p>
- <a href="http://no2014.uib.no/perl/ordbok/no2014.cgi">Norsk Ordbok</a>
- : Ordboka over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet
-</p>
-<p>
- <a href="http://www.naob.no/">NAOB</a>
- : Det Norske Akademis Ordbok: bokmål og riksmål frå tidleg 1800-tall fram
- til i dag
-</p>
-<p>
- <a href="https://lexin.oslomet.no/#/">LEXIN</a>
- : ordbøker for minoritetsspråklege elever i grunnskulen, vidaregåande og
- vaksenopplæring
-</p>
-<p>
- <a href="http://www.islex.no/">Islex</a>
- : ordbok frå islandsk til norsk (bokmål og nynorsk), svensk, dansk, færøysk
- og finsk
-</p>
-<p>
- <a href="http://www.ordnet.dk/">ordnet.dk</a>
- : fleire danske ordbøker og korpus
-</p>
-<p>
- <a href="http://www.svenska.se/">svenska.se</a>
- : fleire svenske ordbøker
-</p>
-</details>
+ <summary>
+ <h3>Hjelp til søk</h3>
+ </summary>
+ <p>
+ Du søkjer ved å skrive inn ordet og trykkje på returtasten eller klikke på
+ det aktuelle ordet i nedtrekksmenyen. Kva ordbok du får treff i, avheng av
+ kva ordbok du har valt å søkje i, og om ordet blir brukt i begge
+ skriftspråka. Det ligg per i dag ikkje inne koplingar mellom ordbøkene, men
+ vi arbeider med ein meinte-du-funksjon, som vi håpar blir til hjelp for å
+ finne dei riktige orda både i bokmål og nynorsk.
+ </p>
+ <p>
+ Du kan søkje direkte på faste uttrykk, t.d. <em>gje katten i</em>.
+ Alternativt finn du uttrykka samla til slutt i artikkelen eller artiklane
+ dei er knytte til. Når du skriv inn eit enkelt ord i søkjefeltet, viser
+ nedtrekksmenyen òg dei faste uttrykka som ordet er ein del av.
+ </p>
+ <p>
+ Dersom du er usikker på skrivemåten av eit ord eller ønskjer treff i meir
+ enn éin artikkel, kan du bruke følgjande teikn:
+ </p>
+ <p>
+ <ul class="bullet">
+ <li>
+ % og * erstattar null, eitt eller fleire teikn
+ </li>
+ <li>
+ _ erstattar eitt teikn
+ </li>
+
+ <li>%, * og _ kan kombinerast for å erstatte eitt eller fleire teikn</li>
+ <li>| gjer det mogleg å søkje i fleire oppslagsord samstundes</li>
+ </ul>
+ </p>
+ Døme:
+ <p>
+ Søkjer du på «arbeid*r», er dei første treffa i nedtrekksmenyen <em>arbeider</em> i Bokmålsordboka og
+ <em>arbeidar</em> i Nynorskordboka.
+ </p>
+ <p>
+ Søket «inter%es%ant» gjev treff på <em>interessant</em> i begge ordbøkene.
+ </p>
+ <p>
+ Søket «førsk%lær_r» gjev treff på <em>førskolelærer</em> i <em>Bokmålsordboka</em> og
+ <em>førskolelærar</em>/<em>førskulelærar</em> i
+ Nynorskordboka.
+ </p>
+ <p>
+ Søket «kjærlighet|kjærleik» gjev treff i på <em>kjærlighet</em> i <em>Bokmålsordboka </em>og <em>kjærleik </em>i
+ <em>Nynorskordboka</em>.
+ Søket «undervis_r|lær_r» gjev treff på <em>underviser </em>og<em>lærer</em> i <em>Bokmålsordboka</em> og
+ <em>undervisar</em> og <em>lærar</em> i <em>Nynorskordboka</em>.
+ </p>
+ </details>
+ <details>
+ <summary>
+ <h3>Kva betyr det om du ikkje finn eit ord i ordboka?</h3>
+ </summary>
+ <p>
+ <em>Bokmålsordboka</em>
+ og <em>Nynorskordboka</em> er mellomstore nettordbøker.<em>Bokmålsordboka</em> har hatt rundt 65 000 oppslagsord
+ og<em>Nynorskordboka </em>rundt 90 000, men etter <a href="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">den
+ revisjonen som
+ er på gang</a>, reknar vi med at begge skal innehalde rundt 100 000
+ oppslagsord. Ordbøkene skal gjere greie for det sentrale ordtilfanget, og
+ det er i utgangspunktet dei vanlegaste orda i skriftspråka bokmål og
+ nynorsk dei siste 50 åra som er tekne med. Faguttrykk er berre tekne med i
+ den grad dei òg er i bruk utanfor fagfeltet dei oppstod i.
+ </p>
+ <p>
+ Den vanlegaste måten vi lagar nye norske ord på, er å setje saman gamle ord
+ på nye måtar, og det er tallause måtar å kombinere dei på. Derfor er det
+ mange samansetningar som ikkje har eigne artiklar i <em>Bokmålsordboka</em>
+ og <em>Nynorskordboka</em>. Sjølv om du ikkje finn<em> sykkelsete</em> som
+ oppslagsord her, tyder ikkje det at ordet ikkje finst eller ikkje er lov å
+ skrive. Samansette ord er særleg tekne med ut frå tre omsyn:
+ </p>
+ <ul class="bullet">
+ <li>når dei ikkje utan vidare er forståelege ut frå kjennskap til dei enkelte ledda</li>
+ <li>for at ordbokbrukaren på grunnlag av dei samansetningane som er tekne med, kan slutte seg til kva andre
+ samansetningar med same forledd tyder</li>
+ <li>for å vise kva bindebokstav samansetninga skal ha, om nokon (<em>skogbruk</em>, men <em>skogsarbeid</em>;
+ <em>sakførar</em>, men <em>saksbehandlar</em>;<em> osteklokke</em>, men<em> dørklokke</em>)</li>
+ </ul>
+ <p>
+ Tilsvarande er berre eit avgrensa utval av avleiingar (for eksempel
+ verbalsubstantiv på -<em>ing</em>) tekne med i standardordbøkene. På norsk
+ kan vi danne<em> ing</em>-former av dei aller fleste verb, så finn du
+ oppslagsorda <em>organisere</em> og <em>sitere</em> i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>, kan du
+ sjølv lage
+ avleiingane <em>organisering</em> og <em>sitering</em>. Merk likevel at det
+ finst potensielle <em>ing</em>-former som sjeldan blir brukte, til dømes <em>koming</em> og <em>vering</em>.
+ </p>
+ <p>
+ <em>Bokmålsordboka</em>
+ og <em>Nynorskordboka</em> er ikkje å rekne som lister over kva ord som er
+ tillatne å bruke på norsk. Det finst mange ord, både gamle og nye, som
+ ikkje er med i ordbøkene, men som du gjerne kan bruke likevel. Det er
+ heller ikkje slik at nye ord må godkjennast før dei kan takast i bruk, det
+ er språkbrukarane som i fellesskap avgjer kva ord som er gangbare i norsk.
+ Normalt kjem ikkje nye ord inn i ordbøkene før dei har vore i bruk ei stund
+ og er etablerte i språket. Ordbokredaksjonen avgjer kva ord som skal vere
+ med basert på undersøkingar av store tekstsamlingar, og Språkrådet avgjer
+ korleis orda skal stavast og bøyast.
+ </p>
+ <p>
+ <a
+ href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-2014/Spraknytt-12014/Ord-som-finst-og-ikkje-finst/">
+ Her kan du lese meir om ordutvalet
+ </a>
+ mellom anna i <em>Bokmålsordboka </em>og <em>Nynorskordboka</em>.
+ </p>
+ <p>
+ Dersom du ikkje finn ordet du leitar etter, kan du sjekke dei større og
+ dokumenterande ordbøkene <a href="http://no2014.uib.no/"><em>Norsk Ordbok</em></a> (for dialektord
+ og nynorsk) og <a href="https://naob.no/">NAOB</a> (for bokmål).
+ </p>
+ </details>
+ <details>
+ <summary>
+ <h3>Kvalitetssikra innhald</h3>
+ </summary>
+
+ <p>
+ <em>Bokmålsordboka</em>
+ og <em>Nynorskordboka</em> er to sjølvstendige, einspråklege ordbøker.
+ Språkrådet og Universitetet i Bergen (UiB) eig ordbøkene i fellesskap.
+ </p>
+ <p>
+ <a href="https://www.sprakradet.no/">Språkrådet</a>
+ avgjer korleis ord skal skrivast og bøyast på bokmål og nynorsk. <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka
+ </em>blir løpande oppdaterte
+ i tråd med rettskrivingsvedtak i Språkrådet, så det er her du finn fasiten
+ på kva som er gjeldande og fullstendig rettskriving i bokmål og nynorsk.
+ </p>
+ <p>
+ Sidan 2016 har det redaksjonelle arbeidet med standardordbøkene blitt
+ utført ved Universitetet i Bergen, der fleire avdelingar er involverte.
+ <a href="https://www.uib.no/ub/101277/norsk-kulturarv-i-skrift-og-tale">
+ Språksamlingane
+ </a>
+ forvaltar ordbøkene og kjeldegrunnlaget dei byggjer på, ordbokredaktørane
+ er tilsette ved
+ <a href="https://www.uib.no/lle">
+ Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium
+ </a>
+ , og det datatekniske arbeidet går føre seg ved <a href="https://www.uib.no/it">IT-avdelinga</a>. Innhaldet i
+ ordbøkene er
+ kvalitetssikra av Språkrådet.
+ </p>
+ </details>
+ <details>
+ <summary>
+ <h3>Sitere ordbøkene?</h3>
+ </summary>
+ <p>
+ Innhaldet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er verna av
+ opphavsrett, jf.
+ <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40">
+ lov om opphavsrett til åndsverk
+ </a>
+ mv.
+ </p>
+ <p>
+ Ønskjer du å sitere ein artikkel i <em>Bokmålsordboka</em> eller <em>Nynorskordboka</em>, rår vi deg til å gje
+ opp når artikkelen vart henta
+ (lesen), t.d. slik:
+ </p>
+ <p>
+ «Korleis». I: <em>Nynorskordboka</em>. Språkrådet og Universitetet i
+ Bergen. <<a href="http://xn--ordbkene-84a.no/">http://ordbøkene.no</a>
+ > (henta 4.10.2021).
+ </p>
+ <p>
+ Begge eigarane av ordboka, Språkrådet og Universitetet i Bergen, bør
+ nemnast i referansen.
+ </p>
+ </details>
+ <details>
+ <summary>
+ <h3>Opne data</h3>
+ </summary>
+ <p>
+ <em>Innhaldet i Bokmålsordboka</em>
+ og <em>Nynorskordboka</em> ligg ope tilgjengeleg for nedlasting. Det kan
+ brukast til kva formål som helst, inkludert kommersielle, i samsvar med
+ gjevne vilkår.
+ <a
+ href="https://www.uib.no/ub/fagressurser/spesialsamlingene/142334/lisens-bokm%C3%A5lsordboka-og-nynorskordboka">
+ Les meir om den opne lisensen her.
+ </a>
+
+ </p>
+ <p>
+ Informasjonen i bøyingstabellane i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er henta frå Norsk
+ ordbank. Ordbanken er ein
+ leksikalsk database for bokmål og nynorsk med informasjon om ordklasse og
+ normert bøying for langt fleire ord enn dei som er oppslagsord i
+ standardordbøkene. Norsk ordbank ligg
+ <a href="https://www.nb.no/sprakbanken/ressurskatalog/?_search=ordbank">
+ tilgjengeleg for nedlasting hos Språkbanken
+ </a>
+ ved Nasjonalbiblioteket under lisensen CC-BY.
+ </p>
+ </details>
+ <details>
+ <summary>
+ <h3>Historikk</h3>
+ </summary>
+ <p>
+ <em>Bokmålsordboka</em>
+ og <em>Nynorskordboka</em> vart først gjevne ut i 1986, produsert gjennom
+ eit samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Norsk språkråd, og
+ seinare har dei kome i fleire utgåver. I trykt form er <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> store
+ eittbinds
+ ordbøker. Dei viser skrivemåtar og bøying som alltid er i tråd med dei
+ gjeldande normene. Vidare gjev ordbøkene opp tydingar, bruksdøme og korte
+ etymologiar.
+ </p>
+ <p>
+ <a href="https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/om_ordbokene_0.pdf">
+ Her finner du fororda til dei trykte utgåvene
+ </a>
+ og meir informasjon om tidlegare ordbokredaktørar og arbeidet med ordbøkene
+ ved Universitetet i Oslo.
+ </p>
+ <p>
+ Universitetet i Bergen og Språkrådet kjem ikkje til å publisere fleire
+ trykte utgåver av standardordbøkene.
+ </p>
+ </details>
+ <details>
+ <summary>
+ <h3>Revisjonsprosjektet</h3>
+ </summary>
+ <div>
+ <p>
+ Det går for tida føre seg eit omfattande arbeid med å oppdatere innhaldet i <em>Bokmålsordboka</em> og
+ <em>Nynorskordboka</em>. I perioden 2018–2023
+ går ei gruppe redaktørar gjennom begge ordbøkene frå a til å. Dei
+ viktigaste oppgåvene er å få inn nye ord og tydingar, passe på at innhaldet
+ er i tråd med språkbruken i dag, og gjere utvalet av ord likare i dei to
+ ordbøkene. Meir informasjon finner du på
+ <a href="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">
+ nettsida til Revisjonsprosjektet
+ </a>
+ .
+ </p>
+ <p>
+ Noverande redaksjon for <em>Bokmålsordboka </em>og <em>Nynorskordboka</em>:
+ <ul>
+ <li>
+ Anne Engø, redaktør 2018–2023
+ </li>
+ <li>
+ Marita Kristiansen, redaktør 2020–2021
+ </li>
+ <li>
+ Gunn Inger Lyse, redaktør 2018–2023
+ </li>
+ <li>
+ Mikkel Ekeland Paulsen, stipendiat 2019–2023
+ </li>
+ <li>
+ Margunn Rauset, prosjektleiar 2018–2023
+ </li>
+ <li>
+ Bente Selback, redaktør 2018–2023
+ </li>
+ <li>
+ Kari-Anne Selvik, redaktør 2018–2023
+ </li>
+ <li>
+ Klara Sjo, redaktør 2020–2022
+ </li>
+ <li>
+ Marie Lund Stokka, redaktør 2020
+ </li>
+ <li>
+ Terje Svardal, redaktør ved Språksamlingane
+ </li>
+ </ul>
+ </p>
+ <p>
+ Kvalitetskontrollørar i Språkrådet:
+
+ <ul>
+ <li>
+ Sturla Berg-Olsen, seniorrådgjevar
+ </li>
+ <li>
+ Knut E. Karlsen, seniorrådgjevar
+ </li>
+ <li>
+ Ålov Runde, seniorrådgjevar
+ </li>
+ <li>
+ Dagfinn Rødningen, seniorrådgjevar
+ </li>
+ </ul>
+ </p>
+ </div>
+ </details>
+ <details>
+ <summary>
+ <h3>Nyttige språklenkjer</h3>
+ </summary>
+ <p>
+ Har du spørsmål om klar, god og korrekt språkbruk, kan du ta kontakt med <a
+ href="mailto:sporsmal@sprakradet.no">svartenesta</a> til Språkrådet.
+ Språkrådet har mange språkressursar samla under menyen Språkhjelp: Gå til
+ <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/">
+ skriveregler
+ </a>
+ ,
+ <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/">
+ praktisk grammatikk
+ </a>
+ eller <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/">skriveråd</a>.
+ </p>
+ <p>
+ Språksamlingane ved Universitetsbiblioteket i Bergen har ei rekkje
+ språkressursar, mellom andre:
+ </p>
+ <p>
+ <ul class="bullet">
+ <li>
+ <a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=72&tabid=1106">
+ Norsk ordbank, bokmål
+ </a>
+ : søk i fullformslister for bokmål
+ </li>
+ <li>
+ <a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=73&tabid=1116">
+ Norsk ordbank, nynorsk
+ </a>
+ : søk i fullformslister for nynorsk
+ </li>
+ <li>
+ <a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=7&tabid=571">
+ Metaordboka
+ </a>
+ : felles database over alle dokumenterte ord sortert på normert nynorsk
+ oppslagsord
+ </li>
+ <li>
+ <a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=118&tabid=1777">
+ Ordbokhotellet
+ </a>
+ : elektronisk indeks over ordformer frå ei rekkje lokale ordsamlingar
+ sortert under normert oppslagsform
+ </li>
+ <li>
+ <a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi">
+ Alle digitale språkressursar under Språksamlingane
+ </a>
+ </li>
+ </ul>
+ </p>
+ <h4>
+ Andre kvalitetssikra og fritt tilgjengelege ordbøker:
+ </h4>
+ <ul class="bullet">
+ <li>
+ <a href="http://no2014.uib.no/perl/ordbok/no2014.cgi">Norsk Ordbok</a>
+ : Ordboka over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet
+ </li>
+ <li>
+ <a href="http://www.naob.no/">NAOB</a>
+ : Det Norske Akademis Ordbok: bokmål og riksmål frå tidleg 1800-tall fram
+ til i dag
+ </li>
+ <li>
+ <a href="https://lexin.oslomet.no/#/">LEXIN</a>
+ : ordbøker for minoritetsspråklege elever i grunnskulen, vidaregåande og
+ vaksenopplæring
+ </li>
+ <li>
+ <a href="http://www.islex.no/">Islex</a>
+ : ordbok frå islandsk til norsk (bokmål og nynorsk), svensk, dansk, færøysk
+ og finsk
+ </li>
+ <li>
+ <a href="http://www.ordnet.dk/">ordnet.dk</a>
+ : fleire danske ordbøker og korpus
+ </li>
+ <li>
+ <a href="http://www.svenska.se/">svenska.se</a>
+ : fleire svenske ordbøker
+ </li>
+ </ul>
+ </details>
</Article>
<Article v-if="lang == 'nb'">
<h2>Om betaversjonen</h2>
- <p>Dette er en ny versjon av standardordbøkene <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Siden er fortsatt under utvikling, så det er noen ting som ikke er helt på plass ennå.</p>
- <p>Dersom du vil søke i ordbøkene med det gamle grensesnittet, kan du fortsatt finne dem her: <a aria-label="Lenke til forelda versjon av ordbøkene" href="https://ordbok.uib.no/">https://ordbok.uib.no/</a></p>
- <p>I forbindelse med oppgraderingen har vi gjort en opprydding både i grensesnittet og i dataene våre. Det betyr at det kan være feil og mangler i den nye løsningen vi ikke har oppdaget ennå, eller ikke har hatt tid til å få på plass. Dersom du oppdager noe som er feil eller mangelfullt, vil vi gjerne ha tilbakemelding om det! Kontakt oss gjerne på <a aria-label="skriv e-post til Ordbøkene" href="mailto:ordbok-beta@uib.no">ordbok-beta@uib.no</a>. </p>
+ <p>Dette er en ny visningsside for standardordbøkene <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka.</em> Siden er fortsatt under utvikling, så enkelte funksjoner er ikke på plass ennå. Arbeidet med å revidere innholdet i ordbøkene pågår, og redaksjonen legger fortløpende ut ordartikler som er revidert og kvalitetssjekket. </p>
+ <p>Dersom du vil søke i ordbøkene med det gamle grensesnittet, kan du fortsatt finne dem her: <a aria-label="Lenke til forelda versjon av ordbøkene" href="https://ordbok.uib.no/">ordbok.uib.no/</a></p>
+ <p>I forbindelse med oppgraderingen har vi gjort en opprydding både i grensesnittet og i dataene våre. Derfor kan det være feil og mangler i den nye løsningen vi ikke har oppdaget ennå, eller ikke har hatt tid til å få på plass. Dersom du oppdager noe som er feil eller mangelfullt, vil vi gjerne ha tilbakemelding om det! Kontakt oss gjerne på <a aria-label="skriv e-post til Ordbøkene" href="mailto:ordbok-beta@uib.no">ordbok-beta@uib.no</a>. </p>
<details>
- <summary><h3>Hjelp til søk</h3></summary><div>
+ <summary><h3>Hjelp til søk</h3></summary>
- <p>Informasjon kommer når søkefunksjonaliteten er ferdig utviklet.</p>
- </div></details>
+ <p>Du søker ved å skrive inn ordet og trykke på returtasten eller klikke på det aktuelle ordet i nedtrekksmenyen. Hvilken ordbok du får treff i, avhenger av hvilken ordbok du har valgt å søke i, og om ordet blir brukt i begge skriftspråkene. Det ligger per i dag ikke inne koblinger mellom ordbøkene, men vi arbeider med en mente-du-funksjon, som vi håper blir til hjelp for å finne de riktige ordene både i bokmål og nynorsk.
+Du kan søke direkte på faste uttrykk, f.eks. gi katten i. Alternativt finner du uttrykkene samlet til slutt i artikkelen eller artiklene de er knyttet til. Når du skriver inn et enkelt ord i søkefeltet, viser nedtrekksmenyen også de faste uttrykkene som ordet inngår i.
+Dersom du er usikker på skrivemåten av et ord eller ønsker treff i mer enn én artikkel, kan du bruke følgende tegn:</p>
+<p><ul class="bullet">
+<li>% og * erstatter null, ett eller flere tegn</li>
+<li> _ erstatter ett tegn </li>
+<li>• %, * og _ kan kombineres for å erstatte ett eller flere tegn </li>
+<li>| gjør det mulig å søke i flere oppslagsord samtidig</li>
+ </ul></p>
+
+Eksempler:
+<p>
+Søker du på «arbeid*r», er de første treffene i nedtrekksmenyen arbeider i Bokmålsordboka og arbeidar i Nynorskordboka.
+Søket «inter%es%ant» gir treff på interessant i begge ordbøkene.
+Søket «førsk%lær_r» gir treff på førskolelærer i Bokmålsordboka og førskolelærar/førskulelærar i Nynorskordboka.
+Søket «kjærlighet|kjærleik» gir treff på kjærlighet i Bokmålsordboka og kjærleik i Nynorskordboka. Søket «undervis_r|lær_r» gir treff på underviser og lærer i Bokmålsordboka og undervisar og lærar i Nynorskordboka.</p>
+ </details>
<details>
<summary><h3>Hva betyr det om du ikke finner et ord i ordboka?</h3></summary><div>
- <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er mellomstore nettordbøker. <em>Bokmålsordboka</em> har hatt rundt 65 000 oppslagsord og <em>Nynorskordboka</em> rundt 90 000, men etter revisjonen
+ <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er mellomstore nettordbøker. <em>Bokmålsordboka</em> har hatt rundt 65 000 oppslagsord og <em>Nynorskordboka</em> rundt 90 000, men etter <a href="http://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">den revisjonen som pågår</a>
regner vi med at begge skal inneholde rundt 100 000 oppslagsord. Ordbøkene skal gjøre rede for det sentrale ordforrådet, og det er i utgangspunktet de vanligste ordene i skriftspråkene bokmål og nynorsk de siste 50 årene som er tatt med. Faguttrykk er bare tatt med i den grad de også brukes utenfor fagfeltet de har oppstått i.</p>
- <p>Den vanligste måten vi lager nye norske ord på, er å sette sammen gamle ord på nye måter, og det er uendelige kombinasjonsmuligheter. Derfor er det mange sammensetninger som ikke har egne artikler i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Selv om du ikke finner sykkelsete som oppslagsord her, betyr det ikke at ordet ikke finnes eller ikke er tillatt. Sammensatte ord er særlig tatt med ut fra tre hensyn:</p>
+ <p>Den vanligste måten vi lager nye norske ord på, er å sette sammen gamle ord på nye måter, og det er talløse kombinasjonsmuligheter. Derfor er det mange sammensetninger som ikke har egne artikler i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Selv om du ikke finner <em>sykkelsete</em> som oppslagsord her, betyr det ikke at ordet ikke finnes eller ikke er tillatt. Sammensatte ord er særlig tatt med ut fra tre hensyn:</p>
<ul class="bullet">
<li>når de ikke umiddelbart er forståelige ut fra kjennskap til hvert enkelt ledd</li>
<li>for at ordbokbrukeren på grunnlag av de sammensetningene som er tatt med, kan slutte seg til hva andre sammensetninger med samme forledd betyr</li>
- <li>for å vise hvilken bindebokstav sammensetningen skal ha (skogbruk, men skogsarbeid; sakefall, men sakesløs; sakfører, men saksbehandler)</li>
+ <li>for å vise hvilken bindebokstav sammensetningen skal ha (<em>skogbruk</em>, men <em>skogsarbeid</em>; <em>sakefall</em>, men <em>sakesløs</em>; <em>sakfører</em>, men <em>saksbehandler</em>; <em>osteklokke</em>, men <em>dørklokke</em>)</li>
</ul>
- <p>Tilsvarende er bare et avgrenset utvalg av avledninger (for eksempel verbalsubstantiv på -ing) tatt med i standardordbøkene. På norsk kan vi danne ing-former av de aller fleste verb, så finner du oppslagsordene organisere og sitere i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>, kan du selv lage avledningene organisering og sitering. Merk likevel at det finnes potensielle ing-former som sjelden blir brukt, for eksempel komming og væring.</p>
- <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er ikke å betrakte som lister over hvilke ord som er tillatt å bruke på norsk. Det finnes mange ord, både gamle og nye, som ikke er med i ordbøkene, men som man gjerne kan bruke likevel. Det er heller ikke slik at nye ord må godkjennes før de kan tas i bruk, det er språkbrukerne som i fellesskap avgjør hvilke ord som er gangbare i norsk. Normalt kommer ikke nye ord inn i ordbøkene før de har vært i bruk en stund og er etablert i språket. Ordbokredaksjonen avgjør hvilke ord som skal være med basert på undersøkelser av store tekstsamlinger, og Språkrådet bestemmer hvordan ordene skal staves og bøyes.</p>
- <p><a aria-label="Lenke til informasjon om ordudvalget i ordbøkene" href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-2014/Spraknytt-12014/Ord-som-finst-og-ikkje-finst/">Her</a> kan du lese mer om ordutvalget bl.a. i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>.</p>
+ <p>Tilsvarende er bare et avgrenset utvalg av avledninger (for eksempel verbalsubstantiv på <em>-ing</em>) tatt med i standardordbøkene. På norsk kan vi danne ing-former av de aller fleste verb, så finner du oppslagsordene <em>organisere</em> og <em>sitere</em> i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>, kan du selv lage avledningene organisering og sitering. Merk likevel at det finnes potensielle ing-former som sjelden blir brukt, for eksempel komming og væring.</p>
+ <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er ikke å betrakte som lister over hvilke ord som er tillatt å bruke på norsk. Det finnes mange ord, både gamle og nye, som ikke er med i ordbøkene, men som du gjerne kan bruke likevel. Det er heller ikke slik at nye ord må godkjennes før de kan tas i bruk, det er språkbrukerne som i fellesskap avgjør hvilke ord som er gangbare i norsk. Normalt kommer ikke nye ord inn i ordbøkene før de har vært i bruk en stund og er etablert i språket. Ordbokredaksjonen avgjør hvilke ord som skal være med basert på undersøkelser av store tekstsamlinger, og Språkrådet bestemmer hvordan ordene skal staves og bøyes.</p>
+ <p><a aria-label="Lenke til informasjon om ordudvalget i ordbøkene" href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-2014/Spraknytt-12014/Ord-som-finst-og-ikkje-finst/">Her kan du lese mer om ordutvalget</a> bl.a. i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>.</p>
<p>Dersom du ikke finner ordet du leter etter, kan du sjekke de større og dokumenterende ordbøkene <a aria-label="Lenke til Norsk Ordbok, ordboka over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet" href="http://no2014.uib.no/">Norsk Ordbok</a> (for dialektord og nynorsk) og <a aria-label="Lenke til NAOB, det Norske Akademis Ordbok´på bokmål og riksmål" href="https://naob.no/">NAOB</a> (for bokmål).</p>
</div></details>
<details>
<summary><h3>Kvalitetssikret innhold</h3></summary><div>
- <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er enspråklige ordbøker for henholdsvis bokmål og nynorsk. Ordbøkene eies av Språkrådet og Universitetet i Bergen i fellesskap. Innholdet har blitt utarbeidet av universitetstilsatte ordbokredaktører og er kvalitetssikret av Språkrådet.</p>
- <p><a aria-label="Lenke til Språkrådet" href="https://www.sprakradet.no/">Språkrådet</a> bestemmer hvordan ord skal skrives og bøyes på bokmål og nynorsk. <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> blir løpende oppdatert i tråd med rettskrivingsvedtak i Språkrådet, så det er her du finner fasiten på hva som er gjeldende og fullstendig rettskriving i bokmål og nynorsk. </p>
- <p>Det redaksjonelle arbeidet med ordbøkene har siden 2016 foregått ved Universitetet i Bergen. Språksamlingene forvalter ordbøkene og kildegrunnlaget de bygger på, ordbokredaktørene er tilsatt ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier og det datatekniske arbeidet foregår ved IT-avdelingen. </p>
+ <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er to selvstendige, enspråklige ordbøker for henholdsvis bokmål og nynorsk. Ordbøkene eies av Språkrådet og Universitetet i Bergen i fellesskap.</p>
+ <p><a aria-label="Lenke til Språkrådet" href="https://www.sprakradet.no/">Språkrådet</a> avgjør hvordan ord skal skrives og bøyes på bokmål og nynorsk. <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> blir løpende oppdatert i tråd med rettskrivingsvedtak i Språkrådet, så det er her du finner fasiten på hva som er gjeldende og fullstendig rettskriving i bokmål og nynorsk. </p>
+ <p>Siden 2016 har det redaksjonelle arbeidet med standardordbøkene blitt utført ved Universitetet i Bergen, der flere avdelinger er involvert. <a href="https://www.uib.no/ub/101277/norsk-kulturarv-i-skrift-og-tale">Språksamlingane</a> forvalter ordbøkene og kildegrunnlaget de bygger på, ordbokredaktørene er ansatt ved <a href="https://www.uib.no/lle">Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium</a>, og det datatekniske arbeidet foregår ved IT-avdelingen. Innholdet i ordbøkene er kvalitetssikret av Språkrådet.</p>
</div></details>
-
<details>
+ <summary><h3>Sitere ordbøkene</h3></summary><div>
+ <p>Innholdet i Bokmålsordboka og Nynorskordboka er beskyttet av opphavsrett, jf. lov om opphavsrett til åndsverk mv.
+Ønsker du å sitere en artikkel i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka, anbefaler vi å oppgi når artikkelen ble hentet (lest), f.eks. slik:</p>
+<blockquote><p>«Hvordan». I: <em>Bokmålsordboka</em>. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <br>‹http://ordbøkene.no› (hentet 4.10.2021).</p></blockquote>
+
+<p>Begge eierne av ordboka, Språkrådet og Universitetet i Bergen, bør nevnes i referansen.</p>
+
+ </div></details>
+
+ <details>
+ <summary><h3>Ã…pne data</h3></summary><div>
+<p>Innholdet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ligger åpent tilgjengelig for nedlasting. De kan brukes til alle formål, inkludert kommersielle, i samsvar med gitte vilkår. <a href="https://www.uib.no/ub/fagressurser/spesialsamlingene/142334/lisens-bokm%C3%A5lsordboka-og-nynorskordboka">Les mer om den åpne lisensen her</a>.</p>
+<p>Informasjonen i bøyingstabellene i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er hentet fra Norsk ordbank. Ordbanken er en leksikalsk database for bokmål og nynorsk med informasjon om ordklasse og normert bøying for langt flere ord enn de som er oppslagsord i standardordbøkene. Norsk ordbank ligger <a href="https://www.nb.no/sprakbanken/ressurskatalog/?_search=ordbank">tilgjengelig for nedlasting hos Språkbanken</a> ved Nasjonalbiblioteket under lisensen CC-BY. </p>
+ </div></details>
+ <details>
<summary><h3>Opphavsrett</h3></summary><div>
<p>Innholdet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er beskyttet av opphavsrett, jf. lov om opphavsrett til åndsverk m.v. Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverksloven eller avtale om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengselsstraff.</p>
<p>Ønsker du å sitere en artikkel i <em>Bokmålsordboka</em> eller <em>Nynorskordboka</em>, anbefaler vi å oppgi når artikkelen ble henta (lest), f.eks. slik:</p>
@@ -430,14 +511,14 @@ eller <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/">skriveråd</a
<details>
<summary><h3>Historikk</h3></summary><div>
- <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ble utgitt første gang i 1986, produsert gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Språkrådet, og er siden kommet i flere utgaver. I trykt form er <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> store ettbinds ordbøker. De viser skrivemåter og bøying som alltid er i tråd med de gjeldende normene. Videre oppgir ordbøkene betydninger, brukseksempler og korte etymologier.</p>
- <p><a aria-label="Lenke til PDF med forordene til de trykte utgavene og annen informasjon om ordbøkene" href="https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/om_ordbokene_0.pdf">Her</a> finner du forordene til de trykte utgavene og mer informasjon om tidligere ordbokredaktører og arbeidet med ordbøkene ved Universitetet i Oslo.</p>
+ <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ble utgitt første gang i 1986, produsert gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Norsk Språkråd, og er siden kommet i flere utgaver. I trykt form er <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> store ettbinds ordbøker. De viser skrivemåter og bøying som alltid er i tråd med de gjeldende normene. Videre oppgir ordbøkene betydninger, brukseksempler og korte etymologier.</p>
+ <p><a aria-label="Lenke til PDF med forordene til de trykte utgavene og annen informasjon om ordbøkene" href="https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/om_ordbokene_0.pdf">Her finner du forordene til de trykte utgavene</a> og mer informasjon om tidligere ordbokredaktører og arbeidet med ordbøkene ved Universitetet i Oslo.</p>
<p>Universitetet i Bergen og Språkrådet kommer ikke til publisere flere trykte utgaver av standardordbøkene.</p>
</div></details>
<details>
<summary><h3>Revisjonsprosjektet</h3></summary><div>
- <p>Det pågår for tiden et omfattende arbeid med å oppdatere innholdet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. I perioden 2018–2023 går en gruppe redaktører gjennom begge ordbøkene fra a til å. De viktigste oppgavene er å få inn nye ord og betydninger, passe på at innholdet er i tråd med dagens språkbruk, og gjøre utvalget av ord likere i de to ordbøkene. Mer informasjon finner du på nettsiden til <a aria-label="Lenke til informasjon om Revisjonsprojsektet" href="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">Revisjonsprosjektet</a>.</p>
+ <p>Det pågår for tiden et omfattende arbeid med å oppdatere innholdet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. I perioden 2018–2023 går en gruppe redaktører gjennom begge ordbøkene fra a til å. De viktigste oppgavene er å få inn nye ord og betydninger, passe på at innholdet er i tråd med dagens språkbruk, og gjøre utvalget av ord likere i de to ordbøkene. Mer informasjon finner du på <a aria-label="Lenke til informasjon om Revisjonsprojsektet" href="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">nettsiden til Revisjonsprosjektet</a>.</p>
<p>Nåværende redaksjon for <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>:
<ul>
<li>Anne Engø, redaktør 2018–2023</li>
@@ -447,7 +528,7 @@ eller <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/">skriveråd</a
<li>Margunn Rauset, prosjektleder 2018–2023</li>
<li>Bente Selback, redaktør 2018–2023</li>
<li>Kari-Anne Selvik, redaktør 2018–2023</li>
- <li>Klara Sjo, redaktør 2020–2021</li>
+ <li>Klara Sjo, redaktør 2020–2022</li>
<li>Marie Lund Stokka, redaktør 2020</li>
<li>Terje Svardal, redaktør ved Språksamlingene</li>
</ul>
@@ -455,17 +536,18 @@ eller <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/">skriveråd</a
Kvalitetskontrollører i Språkrådet:
- <ul>
+ <p><ul>
<li>Sturla Berg-Olsen, seniorrådgiver</li>
<li>Knut E. Karlsen, seniorrådgiver</li>
<li>Dagfinn Rødningen, seniorrådgiver</li>
<li>Ålov Runde, seniorrådgiver</li>
</ul>
+ </p>
</div></details>
<details>
<summary><h3>Nyttige språklenker</h3></summary><div>
- <p>Har du spørsmål om klar, god og korrekt språkbruk, kan du ta kontakt med Språkrådets svartjeneste.</p>
+ <p>Har du spørsmål om klar, god og korrekt språkbruk, kan du ta kontakt med <a href="mailto:sporsmal@sprakradet.no">Språkrådets svartjeneste</a>.</p>
<h4>Språkressurser på nettet</h4>
<p>Språksamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen har en rekke språkressurser, blant annet:</p>
<ul class="bullet">
@@ -496,18 +578,29 @@ eller <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/">skriveråd</a
<script>
-function detect_language() {
- if (navigator.languages.includes('nn')) {
- return "nn"
- }
- return "nb"
-}
export default {
data() {
return {
+ lang: this.update_locale()
+ }
+ },
+ methods: {
+ update_locale: function(event) {
+ if (event) {
+ localStorage.setItem('locale', event)
+ return event
+ }
+ let stored_locale = localStorage.getItem('locale')
+ if (stored_locale) {
+ return stored_locale
+ }
+ if (navigator.languages.includes('nb')) {
+
+ return "nb"
+ }
+ return "nn"
- lang: detect_language()
}
}
}
@@ -521,6 +614,10 @@ main {
}
+.about_lang {
+ margin-left: 20px;
+}
+
.about {
padding-left: calc((100vw - 1000px) / 2);
padding-right: calc((100vw - 1000px) / 2);
diff --git a/src/components/DictionaryView.vue b/src/components/DictionaryView.vue
index 6612a8500f63e11d23bb49c64256a2e12762133e..9c4cd94d25fba2ab7990886ad155d83c97f2dd7c 100644
--- a/src/components/DictionaryView.vue
+++ b/src/components/DictionaryView.vue
@@ -29,7 +29,7 @@
</v-radio>
</v-radio-group>
</div>
- <Autocomplete @submit="select_result" :api="get_search_endpoint">
+ <Autocomplete v-on:submit="select_result" :api="get_search_endpoint">
</Autocomplete>
</div>
<div id="spinner" v-if="waiting">