diff --git a/src/components/About.vue b/src/components/About.vue
index 43f319dc72e1a4590c0fcd9f569d65a2acf4a11e..21a2fef196deef294cac0de52f5e948361432151 100644
--- a/src/components/About.vue
+++ b/src/components/About.vue
@@ -2,14 +2,412 @@
   <main>
     <div class='about' :class="$vuetify.breakpoint.name">
     <Article v-if="lang == 'nn'">
-    NYNORSK VERSJON
+    <h2>Om betaversjonen</h2>
+<p>
+Dette er ei ny visningside for standardordbøkene <em>Bokmålsordboka</em> og    <em>Nynorskordboka</em>. Sida er framleis under utvikling, så det er visse
+    funksjonar som ikkje er heilt på plass enno. Arbeidet med å revidere
+    innhaldet i ordbøkene er på gang, og redaksjonen legg fortløpande ut
+    ordartiklar som er reviderte og kvalitetssjekka.
+</p>
+<p>
+    Dersom du vil søkje i ordbøkene med det gamle grensesnittet, finn du dei
+    framleis her: <a href="http://www.ordbok.uib.no/">ordbok.uib.no</a>.
+</p>
+<p>
+    I samband med oppgraderinga har vi rydda både i grensesnittet og dataa
+    våre. Derfor kan det vere feil og manglar i den nye løysinga som vi ikkje
+    har oppdaga enno, eller ikkje har hatt tid til å få på plass. Dersom du
+    oppdagar noko som er feil eller mangelfullt, vil vi gjerne ha
+tilbakemelding om det! Kontakt oss gjerne på    <a href="mailto:ordbok-beta@uib.no">ordbok-beta@uib.no</a>.
+</p>
+
+    <details>
+      <summary><h3>Hjelp til søk</h3></summary>
+<p>
+    Du søkjer ved å skrive inn ordet og trykkje på returtasten eller klikke på
+    det aktuelle ordet i nedtrekksmenyen. Kva ordbok du får treff i, avheng av
+    kva ordbok du har valt å søkje i, og om ordet blir brukt i begge
+    skriftspråka. Det ligg per i dag ikkje inne koplingar mellom ordbøkene, men
+    vi arbeider med ein meinte-du-funksjon, som vi håpar blir til hjelp for å
+    finne dei riktige orda både i bokmål og nynorsk.
+</p>
+<p>
+    Du kan søkje direkte på faste uttrykk, t.d. <em>gje katten i</em>.
+    Alternativt finn du uttrykka samla til slutt i artikkelen eller artiklane
+    dei er knytte til. Når du skriv inn eit enkelt ord i søkjefeltet, viser
+    nedtrekksmenyen òg dei faste uttrykka som ordet er ein del av.
+</p>
+<p>
+    Dersom du er usikker på skrivemåten av eit ord eller ønskjer treff i meir
+    enn éin artikkel, kan du bruke følgjande teikn:
+</p>
+<p><ul class="bullet">
+    <li>
+        % og * erstattar null, eitt eller fleire teikn
+    </li>
+    <li>
+        _ erstattar eitt teikn
+    </li>
+
+<li>%, * og _ kan kombinerast for å erstatte eitt eller fleire teikn</li>
+<li>| gjer det mogleg å søkje i fleire oppslagsord samstundes</li>
+</ul>
+</p>
+<h4>Døme:</h4>
+<p>
+Søkjer du på «arbeid*r», er dei første treffa i nedtrekksmenyen    <em>arbeider</em> i Bokmålsordboka og <em>arbeidar</em> i Nynorskordboka.
+</p>
+<p>
+    Søket «inter%es%ant» gjev treff på <em>interessant</em> i begge ordbøkene.
+</p>
+<p>
+Søket «førsk%lær_r» gjev treff på <em>førskolelærer</em> i    <em>Bokmålsordboka</em> og <em>førskolelærar</em>/<em>førskulelærar</em> i
+    Nynorskordboka.
+</p>
+<p>
+Søket «kjærlighet|kjærleik» gjev treff i på <em>kjærlighet</em> i    <em>Bokmålsordboka </em>og <em>kjærleik </em>i <em>Nynorskordboka</em>.
+Søket «undervis_r|lær_r» gjev treff på <em>underviser </em>og<em>lærer</em> i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>undervisar</em> og    <em>lærar</em> i <em>Nynorskordboka</em>.
+</p>
+</details>
+<details>
+    <summary><h3>Kva betyr det om du ikkje finn eit ord i ordboka?</h3></summary>
+<p>
+    <em>Bokmålsordboka</em>
+og <em>Nynorskordboka</em> er mellomstore nettordbøker.<em>Bokmålsordboka</em> har hatt rundt 65 000 oppslagsord og<em>Nynorskordboka </em>rundt 90 000, men etter    <a href="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">den revisjonen</a> som
+    er på gang, reknar vi med at begge skal innehalde rundt 100 000
+    oppslagsord. Ordbøkene skal gjere greie for det sentrale ordtilfanget, og
+    det er i utgangspunktet dei vanlegaste orda i skriftspråka bokmål og
+    nynorsk dei siste 50 åra som er tekne med. Faguttrykk er berre tekne med i
+    den grad dei òg er i bruk utanfor fagfeltet dei oppstod i.
+</p>
+<p>
+    Den vanlegaste måten vi lagar nye norske ord på, er å setje saman gamle ord
+    på nye måtar, og det er tallause måtar å kombinere dei på. Derfor er det
+    mange samansetningar som ikkje har eigne artiklar i <em>Bokmålsordboka</em>
+    og <em>Nynorskordboka</em>. Sjølv om du ikkje finn<em> sykkelsete</em> som
+    oppslagsord her, tyder ikkje det at ordet ikkje finst eller ikkje er lov å
+    skrive. Samansette ord er særleg tekne med ut frå tre omsyn:
+</p>
+<ul class="bullet">
+  <li>når dei ikkje utan vidare er forståelege ut frå kjennskap til dei enkelte ledda</li>
+  <li>for at ordbokbrukaren på grunnlag av dei samansetningane som er tekne med, kan slutte seg til kva andre samansetningar med same forledd tyder</li>
+  <li>for å vise kva bindebokstav samansetninga skal ha, om nokon (<em>skogbruk</em>, men <em>skogsarbeid</em>; <em>sakførar</em>, men    <em>saksbehandlar</em>;<em> osteklokke</em>, men<em> dørklokke</em>)</li>
+</ul>
+<p>
+    Tilsvarande er berre eit avgrensa utval av avleiingar (for eksempel
+    verbalsubstantiv på -<em>ing</em>) tekne med i standardordbøkene. På norsk
+    kan vi danne<em> ing</em>-former av dei aller fleste verb, så finn du
+oppslagsorda <em>organisere</em> og <em>sitere</em> i    <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>, kan du sjølv lage
+    avleiingane <em>organisering</em> og <em>sitering</em>. Merk likevel at det
+finst potensielle <em>ing</em>-former som sjeldan blir brukte, til dømes    <em>koming</em> og <em>vering</em>.
+</p>
+<p>
+    <em>Bokmålsordboka</em>
+    og <em>Nynorskordboka</em> er ikkje å rekne som lister over kva ord som er
+    tillatne å bruke på norsk. Det finst mange ord, både gamle og nye, som
+    ikkje er med i ordbøkene, men som du gjerne kan bruke likevel. Det er
+    heller ikkje slik at nye ord må godkjennast før dei kan takast i bruk, det
+    er språkbrukarane som i fellesskap avgjer kva ord som er gangbare i norsk.
+    Normalt kjem ikkje nye ord inn i ordbøkene før dei har vore i bruk ei stund
+    og er etablerte i språket. Ordbokredaksjonen avgjer kva ord som skal vere
+    med basert på undersøkingar av store tekstsamlingar, og Språkrådet avgjer
+    korleis orda skal stavast og bøyast.
+</p>
+<p>
+    <a
+        href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-2014/Spraknytt-12014/Ord-som-finst-og-ikkje-finst/"
+    >
+        Her kan du lese meir om ordutvalet
+    </a>
+    mellom anna i <em>Bokmålsordboka </em>og <em>Nynorskordboka</em>.
+</p>
+<p>
+    Dersom du ikkje finn ordet du leitar etter, kan du sjekke dei større og
+dokumenterande ordbøkene    <a href="http://no2014.uib.no/"><em>Norsk Ordbok</em></a> (for dialektord
+    og nynorsk) og <a href="https://naob.no/">NAOB</a> (for bokmål).
+</p>
+</details>
+<details>
+    <summary><h3>Kvalitetssikra innhald</h3></summary>
+
+<p>
+    <em>Bokmålsordboka</em>
+    og <em>Nynorskordboka</em> er to sjølvstendige, einspråklege ordbøker.
+    Språkrådet og Universitetet i Bergen (UiB) eig ordbøkene i fellesskap.
+</p>
+<p>
+    <a href="https://www.sprakradet.no/">Språkrådet</a>
+avgjer korleis ord skal skrivast og bøyast på bokmål og nynorsk.    <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka </em>blir løpande oppdaterte
+    i tråd med rettskrivingsvedtak i Språkrådet, så det er her du finn fasiten
+    på kva som er gjeldande og fullstendig rettskriving i bokmål og nynorsk.
+</p>
+<p>
+    Sidan 2016 har det redaksjonelle arbeidet med standardordbøkene blitt
+    utført ved Universitetet i Bergen, der fleire avdelingar er involverte.
+    <a href="https://www.uib.no/ub/101277/norsk-kulturarv-i-skrift-og-tale">
+        Språksamlingane
+    </a>
+    forvaltar ordbøkene og kjeldegrunnlaget dei byggjer på, ordbokredaktørane
+    er tilsette ved
+    <a href="https://www.uib.no/lle">
+        Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium
+    </a>
+, og det datatekniske arbeidet går føre seg ved    <a href="https://www.uib.no/it">IT-avdelinga</a>. Innhaldet i ordbøkene er
+    kvalitetssikra av Språkrådet.
+</p>
+</details>
+<details>
+    <summary><h3>Sitere ordbøkene?</h3></summary>
+<p>
+    Innhaldet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er verna av
+    opphavsrett, jf.
+    <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40">
+        lov om opphavsrett til åndsverk
+    </a>
+    mv.
+</p>
+<p>
+Ønskjer du å sitere ein artikkel i <em>Bokmålsordboka</em> eller    <em>Nynorskordboka</em>, rår vi deg til å gje opp når artikkelen vart henta
+    (lesen), t.d. slik:
+</p>
+<p>
+    «Korleis». I: <em>Nynorskordboka</em>. Språkrådet og Universitetet i
+    Bergen. &lt;<a href="http://xn--ordbkene-84a.no/">http://ordbøkene.no</a>
+    &gt; (henta 4.10.2021).
+</p>
+<p>
+    Begge eigarane av ordboka, Språkrådet og Universitetet i Bergen, bør
+    nemnast i referansen.
+</p>
+</details>
+<details>
+   <summary><h3>Opne data</h3></summary>
+<p>
+    <em>Innhaldet i Bokmålsordboka</em>
+    og <em>Nynorskordboka</em> ligg ope tilgjengeleg for nedlasting. Det kan
+    brukast til kva formål som helst, inkludert kommersielle, i samsvar med
+    gjevne vilkår.
+    <a
+        href="https://www.uib.no/ub/fagressurser/spesialsamlingene/142334/lisens-bokm%C3%A5lsordboka-og-nynorskordboka"
+    >
+        Les meir om den opne lisensen her
+    </a>
+    .
+</p>
+<p>
+Informasjonen i bøyingstabellane i <em>Bokmålsordboka</em> og    <em>Nynorskordboka</em> er henta frå Norsk ordbank. Ordbanken er ein
+    leksikalsk database for bokmål og nynorsk med informasjon om ordklasse og
+    normert bøying for langt fleire ord enn dei som er oppslagsord i
+    standardordbøkene. Norsk ordbank ligg
+    <a href="https://www.nb.no/sprakbanken/ressurskatalog/?_search=ordbank">
+        tilgjengeleg for nedlasting hos Språkbanken
+    </a>
+    ved Nasjonalbiblioteket under lisensen CC-BY.
+</p>
+</details>
+<details>
+   <summary><h3>Historikk</h3></summary>
+<p>
+    <em>Bokmålsordboka</em>
+    og <em>Nynorskordboka</em> vart først gjevne ut i 1986, produsert gjennom
+    eit samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Norsk språkråd, og
+seinare har dei kome i fleire utgåver. I trykt form er    <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> store eittbinds
+    ordbøker. Dei viser skrivemåtar og bøying som alltid er i tråd med dei
+    gjeldande normene. Vidare gjev ordbøkene opp tydingar, bruksdøme og korte
+    etymologiar.
+</p>
+<p>
+    <a
+        href="https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/om_ordbokene_0.pdf"
+    >
+        Her finner du fororda til dei trykte utgåvene
+    </a>
+    og meir informasjon om tidlegare ordbokredaktørar og arbeidet med ordbøkene
+    ved Universitetet i Oslo.
+</p>
+<p>
+    Universitetet i Bergen og Språkrådet kjem ikkje til å publisere fleire
+    trykte utgåver av standardordbøkene.
+</p>
+</details>
+<details>
+    <summary><h3>Revisjonsprosjektet</h3></summary>
+<p>
+Det går for tida føre seg eit omfattande arbeid med å oppdatere innhaldet i    <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. I perioden 2018–2023
+    går ei gruppe redaktørar gjennom begge ordbøkene frå a til å. Dei
+    viktigaste oppgåvene er å få inn nye ord og tydingar, passe på at innhaldet
+    er i tråd med språkbruken i dag, og gjere utvalet av ord likare i dei to
+    ordbøkene. Meir informasjon finner du på
+    <a href="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">
+        nettsida til Revisjonsprosjektet
+    </a>
+    .
+</p>
+<p>
+    Noverande redaksjon for <em>Bokmålsordboka </em>og <em>Nynorskordboka</em>:
+</p>
+<p>
+    Anne Engø, redaktør 2018–2023
+</p>
+<p>
+    Marita Kristiansen, redaktør 2020–2021
+</p>
+<p>
+    Gunn Inger Lyse, redaktør 2018–2023
+</p>
+<p>
+    Mikkel Ekeland Paulsen, stipendiat 2019–2023
+</p>
+<p>
+    Margunn Rauset, prosjektleiar 2018–2023
+</p>
+<p>
+    Bente Selback, redaktør 2018–2023
+</p>
+<p>
+    Kari-Anne Selvik, redaktør 2018–2023
+</p>
+<p>
+    Klara Sjo, redaktør 2020–2022
+</p>
+<p>
+    Marie Lund Stokka, redaktør 2020
+</p>
+<p>
+    Terje Svardal, redaktør ved Språksamlingane
+</p>
+<p>
+    Kvalitetskontrollørar i Språkrådet:
+</p>
+<p>
+    Sturla Berg-Olsen, seniorrådgjevar
+</p>
+<p>
+    Knut E. Karlsen, seniorrådgjevar
+</p>
+<p>
+    Ålov Runde, seniorrådgjevar
+</p>
+<p>
+    Dagfinn Rødningen, seniorrådgjevar
+</p>
+</details>
+<details>
+    <summary><h3>Nyttige språklenkjer</h3></summary>
+</p>
+<p>
+Har du spørsmål om klar, god og korrekt språkbruk, kan du ta kontakt med    <a href="mailto:sporsmal@sprakradet.no">svartenesta</a> til Språkrådet.
+    Språkrådet har mange språkressursar samla under menyen Språkhjelp: Gå til
+    <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriveregler/">
+        skriveregler
+    </a>
+    ,
+    <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Praktisk-grammatikk/">
+        praktisk grammatikk
+    </a>
+eller    <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/">skriveråd</a>.
+</p>
+<p>
+    Språksamlingane ved Universitetsbiblioteket i Bergen har ei rekkje
+    språkressursar, mellom andre:
+</p>
+<p><ul class="bullet">
+  <li>
+    <a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=72&amp;tabid=1106">
+        Norsk ordbank, bokmål
+    </a>
+    : søk i fullformslister for bokmål
+</li>
+<li>
+    <a
+        href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=73&amp;tabid=1116"
+    >
+        Norsk ordbank, nynorsk
+    </a>
+    : søk i fullformslister for nynorsk
+</li>
+<li>
+    <a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=7&amp;tabid=571">
+        Metaordboka
+    </a>
+    : felles database over alle dokumenterte ord sortert på normert nynorsk
+    oppslagsord
+</li>
+<li>
+    <a
+        href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi?appid=118&amp;tabid=1777"
+    >
+        Ordbokhotellet
+    </a>
+    : elektronisk indeks over ordformer frå ei rekkje lokale ordsamlingar
+    sortert under normert oppslagsform
+</li>
+<li>
+    <a href="http://inger.uib.no/perl/search/search.cgi">
+        Alle digitale språkressursar under Språksamlingane
+    </a>
+</li>
+</ul>
+</p>
+<h4>
+    Andre kvalitetssikra og fritt tilgjengelege ordbøker:
+</h4>
+<p>
+    <a href="http://no2014.uib.no/perl/ordbok/no2014.cgi">Norsk Ordbok</a>
+    : Ordboka over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet
+</p>
+<p>
+    <a href="http://www.naob.no/">NAOB</a>
+    : Det Norske Akademis Ordbok: bokmål og riksmål frå tidleg 1800-tall fram
+    til i dag
+</p>
+<p>
+    <a href="https://lexin.oslomet.no/#/">LEXIN</a>
+    : ordbøker for minoritetsspråklege elever i grunnskulen, vidaregåande og
+    vaksenopplæring
+</p>
+<p>
+    <a href="http://www.islex.no/">Islex</a>
+    : ordbok frå islandsk til norsk (bokmål og nynorsk), svensk, dansk, færøysk
+    og finsk
+</p>
+<p>
+    <a href="http://www.ordnet.dk/">ordnet.dk</a>
+    : fleire danske ordbøker og korpus
+</p>
+<p>
+    <a href="http://www.svenska.se/">svenska.se</a>
+    : fleire svenske ordbøker
+</p>
+</details>
 
     </Article>     
     <Article  v-if="lang == 'nb'">
-      <h2>OM BETAVERSJONEN</h2>
+      <h2>Om betaversjonen</h2>
       <p>Dette er en ny versjon av standardordbøkene <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Siden er fortsatt under utvikling, så det er noen ting som ikke er helt på plass ennå.</p>
       <p>Dersom du vil søke i ordbøkene med det gamle grensesnittet, kan du fortsatt finne dem her: <a aria-label="Lenke til forelda versjon av ordbøkene" href="https://ordbok.uib.no/">https://ordbok.uib.no/</a></p>
       <p>I forbindelse med oppgraderingen har vi gjort en opprydding både i grensesnittet og i dataene våre. Det betyr at det kan være feil og mangler i den nye løsningen vi ikke har oppdaget ennå, eller ikke har hatt tid til å få på plass. Dersom du oppdager noe som er feil eller mangelfullt, vil vi gjerne ha tilbakemelding om det! Kontakt oss gjerne på <a aria-label="skriv e-post til Ordbøkene" href="mailto:ordbok-beta@uib.no">ordbok-beta@uib.no</a>. </p>
+  <details>
+  <summary><h3>Hjelp til søk</h3></summary><div>
+
+  <p>Informasjon kommer når søkefunksjonaliteten er ferdig utviklet.</p>
+  </div></details>
+
+  <details>
+  <summary><h3>Hva betyr det om du ikke finner et ord i ordboka?</h3></summary><div>
+  <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er mellomstore nettordbøker. <em>Bokmålsordboka</em> har hatt rundt 65 000 oppslagsord og <em>Nynorskordboka</em> rundt 90 000, men etter revisjonen
+    regner vi med at begge skal inneholde rundt 100 000 oppslagsord. Ordbøkene skal gjøre rede for det sentrale ordforrådet, og det er i utgangspunktet de vanligste ordene i skriftspråkene bokmål og nynorsk de siste 50 årene som er tatt med. Faguttrykk er bare tatt med i den grad de også brukes utenfor fagfeltet de har oppstått i.</p>
+  <p>Den vanligste måten vi lager nye norske ord på, er å sette sammen gamle ord på nye måter, og det er uendelige kombinasjonsmuligheter. Derfor er det mange sammensetninger som ikke har egne artikler i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Selv om du ikke finner sykkelsete som oppslagsord her, betyr det ikke at ordet ikke finnes eller ikke er tillatt. Sammensatte ord er særlig tatt med ut fra tre hensyn:</p>
+  <ul class="bullet">
+    <li>når de ikke umiddelbart er forståelige ut fra kjennskap til hvert enkelt ledd</li>
+    <li>for at ordbokbrukeren på grunnlag av de sammensetningene som er tatt med, kan slutte seg til hva andre sammensetninger med samme forledd betyr</li>
+    <li>for å vise hvilken bindebokstav sammensetningen skal ha (skogbruk, men skogsarbeid; sakefall, men sakesløs; sakfører, men saksbehandler)</li>
+  </ul>
+  <p>Tilsvarende er bare et avgrenset utvalg av avledninger (for eksempel verbalsubstantiv på -ing) tatt med i standardordbøkene. På norsk kan vi danne ing-former av de aller fleste verb, så finner du oppslagsordene organisere og sitere i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>, kan du selv lage avledningene organisering og sitering. Merk likevel at det finnes potensielle ing-former som sjelden blir brukt, for eksempel komming og væring.</p>
+  <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er ikke å betrakte som lister over hvilke ord som er tillatt å bruke på norsk. Det finnes mange ord, både gamle og nye, som ikke er med i ordbøkene, men som man gjerne kan bruke likevel. Det er heller ikke slik at nye ord må godkjennes før de kan tas i bruk, det er språkbrukerne som i fellesskap avgjør hvilke ord som er gangbare i norsk. Normalt kommer ikke nye ord inn i ordbøkene før de har vært i bruk en stund og er etablert i språket. Ordbokredaksjonen avgjør hvilke ord som skal være med basert på undersøkelser av store tekstsamlinger, og Språkrådet bestemmer hvordan ordene skal staves og bøyes.</p>
+  <p><a aria-label="Lenke til informasjon om ordudvalget i ordbøkene" href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-2014/Spraknytt-12014/Ord-som-finst-og-ikkje-finst/">Her</a> kan du lese mer om ordutvalget bl.a. i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>.</p>
+  <p>Dersom du ikke finner ordet du leter etter, kan du sjekke de større og dokumenterende ordbøkene <a aria-label="Lenke til Norsk Ordbok, ordboka over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet" href="http://no2014.uib.no/">Norsk Ordbok</a> (for dialektord og nynorsk) og <a aria-label="Lenke til NAOB, det Norske Akademis Ordbok´på bokmål og riksmål" href="https://naob.no/">NAOB</a> (for bokmål).</p>
+  </div></details>
 
       <details>
       <summary><h3>Kvalitetssikret innhold</h3></summary><div>
@@ -18,6 +416,19 @@
       <p>Det redaksjonelle arbeidet med ordbøkene har siden 2016 foregått ved Universitetet i Bergen. Språksamlingene forvalter ordbøkene og kildegrunnlaget de bygger på, ordbokredaktørene er tilsatt ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier og det datatekniske arbeidet foregår ved IT-avdelingen. </p>
       </div></details>
 
+
+        <details>
+  <summary><h3>Opphavsrett</h3></summary><div>
+  <p>Innholdet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er beskyttet av opphavsrett, jf. lov om opphavsrett til åndsverk m.v. Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverksloven eller avtale om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengselsstraff.</p>
+  <p>Ønsker du å sitere en artikkel i <em>Bokmålsordboka</em> eller <em>Nynorskordboka</em>, anbefaler vi å oppgi når artikkelen ble henta (lest), f.eks. slik:</p>
+  <blockquote>
+    <p>«Hvordan». I: <em>Bokmålsordboka</em>. Språkrådet og Universitetet i Bergen.<br>
+      ‹http://ordbok.uib.no› (henta 4.12.2020).</p>
+  </blockquote>
+  <p>Begge eierne av ordboka, Språkrådet og Universitetet i Bergen, bør oppgis i referansen.</p>
+  <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ligger åpent tilgjengelig for nedlasting. De kan brukes til hvilke formål som helst, inkludert kommersielle, i samsvar med gitte vilkår. Les mer om den åpne lisensen <a aria-label="Lenke til informasjon om Lisensen til Ordbøkene" href="https://www.uib.no/ub/fagressurser/spesialsamlingene/142334/lisens-bokm%C3%A5lsordboka-og-nynorskordboka">her</a>.</p>
+  </div></details>
+
       <details>
         <summary><h3>Historikk</h3></summary><div>
       <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ble utgitt første gang i 1986, produsert gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Språkrådet, og er siden kommet i flere utgaver. I trykt form er <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> store ettbinds ordbøker. De viser skrivemåter og bøying som alltid er i tråd med de gjeldende normene. Videre oppgir ordbøkene betydninger, brukseksempler og korte etymologier.</p>
@@ -54,41 +465,7 @@
       </div></details>
 
   <details>
-  <summary><h3>Opphavsrett</h3></summary><div>
-  <p>Innholdet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er beskyttet av opphavsrett, jf. lov om opphavsrett til åndsverk m.v. Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverksloven eller avtale om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengselsstraff.</p>
-  <p>Ønsker du å sitere en artikkel i <em>Bokmålsordboka</em> eller <em>Nynorskordboka</em>, anbefaler vi å oppgi når artikkelen ble henta (lest), f.eks. slik:</p>
-  <blockquote>
-    <p>«Hvordan». I: <em>Bokmålsordboka</em>. Språkrådet og Universitetet i Bergen.<br>
-      ‹http://ordbok.uib.no› (henta 4.12.2020).</p>
-  </blockquote>
-  <p>Begge eierne av ordboka, Språkrådet og Universitetet i Bergen, bør oppgis i referansen.</p>
-  <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ligger åpent tilgjengelig for nedlasting. De kan brukes til hvilke formål som helst, inkludert kommersielle, i samsvar med gitte vilkår. Les mer om den åpne lisensen <a aria-label="Lenke til informasjon om Lisensen til Ordbøkene" href="https://www.uib.no/ub/fagressurser/spesialsamlingene/142334/lisens-bokm%C3%A5lsordboka-og-nynorskordboka">her</a>.</p>
-  </div></details>
-
-<details>
-  <summary><h3>Hva betyr det om du ikke finner et ord i ordboka?</h3></summary><div>
-  <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er mellomstore nettordbøker. <em>Bokmålsordboka</em> har hatt rundt 65 000 oppslagsord og <em>Nynorskordboka</em> rundt 90 000, men etter revisjonen
-    regner vi med at begge skal inneholde rundt 100 000 oppslagsord. Ordbøkene skal gjøre rede for det sentrale ordforrådet, og det er i utgangspunktet de vanligste ordene i skriftspråkene bokmål og nynorsk de siste 50 årene som er tatt med. Faguttrykk er bare tatt med i den grad de også brukes utenfor fagfeltet de har oppstått i.</p>
-  <p>Den vanligste måten vi lager nye norske ord på, er å sette sammen gamle ord på nye måter, og det er uendelige kombinasjonsmuligheter. Derfor er det mange sammensetninger som ikke har egne artikler i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Selv om du ikke finner sykkelsete som oppslagsord her, betyr det ikke at ordet ikke finnes eller ikke er tillatt. Sammensatte ord er særlig tatt med ut fra tre hensyn:</p>
-  <ul class="bullet">
-    <li>når de ikke umiddelbart er forståelige ut fra kjennskap til hvert enkelt ledd</li>
-    <li>for at ordbokbrukeren på grunnlag av de sammensetningene som er tatt med, kan slutte seg til hva andre sammensetninger med samme forledd betyr</li>
-    <li>for å vise hvilken bindebokstav sammensetningen skal ha (skogbruk, men skogsarbeid; sakefall, men sakesløs; sakfører, men saksbehandler)</li>
-  </ul>
-  <p>Tilsvarende er bare et avgrenset utvalg av avledninger (for eksempel verbalsubstantiv på -ing) tatt med i standardordbøkene. På norsk kan vi danne ing-former av de aller fleste verb, så finner du oppslagsordene organisere og sitere i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>, kan du selv lage avledningene organisering og sitering. Merk likevel at det finnes potensielle ing-former som sjelden blir brukt, for eksempel komming og væring.</p>
-  <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er ikke å betrakte som lister over hvilke ord som er tillatt å bruke på norsk. Det finnes mange ord, både gamle og nye, som ikke er med i ordbøkene, men som man gjerne kan bruke likevel. Det er heller ikke slik at nye ord må godkjennes før de kan tas i bruk, det er språkbrukerne som i fellesskap avgjør hvilke ord som er gangbare i norsk. Normalt kommer ikke nye ord inn i ordbøkene før de har vært i bruk en stund og er etablert i språket. Ordbokredaksjonen avgjør hvilke ord som skal være med basert på undersøkelser av store tekstsamlinger, og Språkrådet bestemmer hvordan ordene skal staves og bøyes.</p>
-  <p><a aria-label="Lenke til informasjon om ordudvalget i ordbøkene" href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-2014/Spraknytt-12014/Ord-som-finst-og-ikkje-finst/">Her</a> kan du lese mer om ordutvalget bl.a. i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>.</p>
-  <p>Dersom du ikke finner ordet du leter etter, kan du sjekke de større og dokumenterende ordbøkene <a aria-label="Lenke til Norsk Ordbok, ordboka over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet" href="http://no2014.uib.no/">Norsk Ordbok</a> (for dialektord og nynorsk) og <a aria-label="Lenke til NAOB, det Norske Akademis Ordbok´på bokmål og riksmål" href="https://naob.no/">NAOB</a> (for bokmål).</p>
-  </div></details>
-
-  <details>
-  <summary><h3>HJELP TIL SØK</h3></summary><div>
-
-  <p>Informasjon kommer når søkefunksjonaliteten er ferdig utviklet.</p>
-  </div></details>
-
-  <details>
-  <summary><h3>NYTTIGE SPRÃ…KLENKER</h3></summary><div>
+  <summary><h3>Nyttige språklenker</h3></summary><div>
   <p>Har du spørsmål om klar, god og korrekt språkbruk, kan du ta kontakt med Språkrådets svartjeneste.</p>
   <h4>Språkressurser på nettet</h4>
   <p>Språksamlingene ved Universitetsbiblioteket i Bergen har en rekke språkressurser, blant annet:</p>