From 0688c2d5dd73771a131a1079fd229505aecc254e Mon Sep 17 00:00:00 2001
From: Henrik Askjer <henrik.askjer@uib.no>
Date: Thu, 30 Sep 2021 17:13:37 +0200
Subject: [PATCH] Update about content
---
src/components/About.vue | 141 ++++++++++++++++++++++++---------------
1 file changed, 88 insertions(+), 53 deletions(-)
diff --git a/src/components/About.vue b/src/components/About.vue
index 78743820..4987ee48 100644
--- a/src/components/About.vue
+++ b/src/components/About.vue
@@ -53,7 +53,7 @@ tilbakemelding om det! Kontakt oss gjerne på <a href="mailto:ordbok-beta@uib
<li>| gjer det mogleg å søkje i fleire oppslagsord samstundes</li>
</ul>
</p>
-<h4>Døme:</h4>
+Døme:
<p>
Søkjer du på «arbeid*r», er dei første treffa i nedtrekksmenyen <em>arbeider</em> i Bokmålsordboka og <em>arbeidar</em> i Nynorskordboka.
</p>
@@ -73,8 +73,8 @@ Søket «undervis_r|lær_r» gjev treff på <em>underviser </em>og<em>lærer</em
<summary><h3>Kva betyr det om du ikkje finn eit ord i ordboka?</h3></summary>
<p>
<em>Bokmålsordboka</em>
-og <em>Nynorskordboka</em> er mellomstore nettordbøker.<em>Bokmålsordboka</em> har hatt rundt 65 000 oppslagsord og<em>Nynorskordboka </em>rundt 90 000, men etter <a href="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">den revisjonen</a> som
- er på gang, reknar vi med at begge skal innehalde rundt 100 000
+og <em>Nynorskordboka</em> er mellomstore nettordbøker.<em>Bokmålsordboka</em> har hatt rundt 65 000 oppslagsord og<em>Nynorskordboka </em>rundt 90 000, men etter <a href="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">den revisjonen som
+ er på gang</a>, reknar vi med at begge skal innehalde rundt 100 000
oppslagsord. Ordbøkene skal gjere greie for det sentrale ordtilfanget, og
det er i utgangspunktet dei vanlegaste orda i skriftspråka bokmål og
nynorsk dei siste 50 åra som er tekne med. Faguttrykk er berre tekne med i
@@ -232,7 +232,7 @@ seinare har dei kome i fleire utgåver. I trykt form er <em>Bokmålsordboka</
</details>
<details>
<summary><h3>Revisjonsprosjektet</h3></summary>
-<p>
+<div><p>
Det går for tida føre seg eit omfattande arbeid med å oppdatere innhaldet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. I perioden 2018–2023
går ei gruppe redaktørar gjennom begge ordbøkene frå a til å. Dei
viktigaste oppgåvene er å få inn nye ord og tydingar, passe på at innhaldet
@@ -245,52 +245,57 @@ Det går for tida føre seg eit omfattande arbeid med å oppdatere innhaldet i
</p>
<p>
Noverande redaksjon for <em>Bokmålsordboka </em>og <em>Nynorskordboka</em>:
-</p>
-<p>
+<ul>
+<li>
Anne Engø, redaktør 2018–2023
-</p>
-<p>
+</li>
+<li>
Marita Kristiansen, redaktør 2020–2021
-</p>
-<p>
+</li>
+<li>
Gunn Inger Lyse, redaktør 2018–2023
-</p>
-<p>
+</li>
+<li>
Mikkel Ekeland Paulsen, stipendiat 2019–2023
-</p>
-<p>
+</li>
+<li>
Margunn Rauset, prosjektleiar 2018–2023
-</p>
-<p>
+</li>
+<li>
Bente Selback, redaktør 2018–2023
-</p>
-<p>
+</li>
+<li>
Kari-Anne Selvik, redaktør 2018–2023
-</p>
-<p>
+</li>
+<li>
Klara Sjo, redaktør 2020–2022
-</p>
-<p>
+</li>
+<li>
Marie Lund Stokka, redaktør 2020
-</p>
-<p>
+</li>
+<li>
Terje Svardal, redaktør ved Språksamlingane
+</li>
+</ul>
</p>
<p>
Kvalitetskontrollørar i Språkrådet:
-</p>
-<p>
+
+<ul>
+ <li>
Sturla Berg-Olsen, seniorrådgjevar
-</p>
-<p>
+</li>
+<li>
Knut E. Karlsen, seniorrådgjevar
-</p>
-<p>
+</li>
+<li>
Ålov Runde, seniorrådgjevar
-</p>
-<p>
+</li>
+<li>
Dagfinn Rødningen, seniorrådgjevar
-</p>
+</li>
+</ul>
+</p></div>
</details>
<details>
<summary><h3>Nyttige språklenkjer</h3></summary>
@@ -383,40 +388,69 @@ eller <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/">skriveråd</a
</Article>
<Article v-if="lang == 'nb'">
<h2>Om betaversjonen</h2>
- <p>Dette er en ny versjon av standardordbøkene <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Siden er fortsatt under utvikling, så det er noen ting som ikke er helt på plass ennå.</p>
+ <p>Dette er en ny visningsside for standardordbøkene <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka.</em> Siden er fortsatt under utvikling, så enkelte funksjoner er ikke på plass ennå. Arbeidet med å revidere innholdet i ordbøkene pågår, og redaksjonen legger fortløpende ut ordartikler som er revidert og kvalitetssjekket. </p>
<p>Dersom du vil søke i ordbøkene med det gamle grensesnittet, kan du fortsatt finne dem her: <a aria-label="Lenke til forelda versjon av ordbøkene" href="https://ordbok.uib.no/">https://ordbok.uib.no/</a></p>
- <p>I forbindelse med oppgraderingen har vi gjort en opprydding både i grensesnittet og i dataene våre. Det betyr at det kan være feil og mangler i den nye løsningen vi ikke har oppdaget ennå, eller ikke har hatt tid til å få på plass. Dersom du oppdager noe som er feil eller mangelfullt, vil vi gjerne ha tilbakemelding om det! Kontakt oss gjerne på <a aria-label="skriv e-post til Ordbøkene" href="mailto:ordbok-beta@uib.no">ordbok-beta@uib.no</a>. </p>
+ <p>I forbindelse med oppgraderingen har vi gjort en opprydding både i grensesnittet og i dataene våre. Derfor kan det være feil og mangler i den nye løsningen vi ikke har oppdaget ennå, eller ikke har hatt tid til å få på plass. Dersom du oppdager noe som er feil eller mangelfullt, vil vi gjerne ha tilbakemelding om det! Kontakt oss gjerne på <a aria-label="skriv e-post til Ordbøkene" href="mailto:ordbok-beta@uib.no">ordbok-beta@uib.no</a>. </p>
<details>
- <summary><h3>Hjelp til søk</h3></summary><div>
+ <summary><h3>Hjelp til søk</h3></summary>
- <p>Informasjon kommer når søkefunksjonaliteten er ferdig utviklet.</p>
- </div></details>
+ <p>Du søker ved å skrive inn ordet og trykke på returtasten eller klikke på det aktuelle ordet i nedtrekksmenyen. Hvilken ordbok du får treff i, avhenger av hvilken ordbok du har valgt å søke i, og om ordet blir brukt i begge skriftspråkene. Det ligger per i dag ikke inne koblinger mellom ordbøkene, men vi arbeider med en mente-du-funksjon, som vi håper blir til hjelp for å finne de riktige ordene både i bokmål og nynorsk.
+Du kan søke direkte på faste uttrykk, f.eks. gi katten i. Alternativt finner du uttrykkene samlet til slutt i artikkelen eller artiklene de er knyttet til. Når du skriver inn et enkelt ord i søkefeltet, viser nedtrekksmenyen også de faste uttrykkene som ordet inngår i.
+Dersom du er usikker på skrivemåten av et ord eller ønsker treff i mer enn én artikkel, kan du bruke følgende tegn:</p>
+<p><ul class="bullet">
+<li>% og * erstatter null, ett eller flere tegn</li>
+<li> _ erstatter ett tegn </li>
+<li>• %, * og _ kan kombineres for å erstatte ett eller flere tegn </li>
+<li>| gjør det mulig å søke i flere oppslagsord samtidig</li>
+ </ul></p>
+
+Eksempler:
+<p>
+Søker du på «arbeid*r», er de første treffene i nedtrekksmenyen arbeider i Bokmålsordboka og arbeidar i Nynorskordboka.
+Søket «inter%es%ant» gir treff på interessant i begge ordbøkene.
+Søket «førsk%lær_r» gir treff på førskolelærer i Bokmålsordboka og førskolelærar/førskulelærar i Nynorskordboka.
+Søket «kjærlighet|kjærleik» gir treff på kjærlighet i Bokmålsordboka og kjærleik i Nynorskordboka. Søket «undervis_r|lær_r» gir treff på underviser og lærer i Bokmålsordboka og undervisar og lærar i Nynorskordboka.</p>
+ </details>
<details>
<summary><h3>Hva betyr det om du ikke finner et ord i ordboka?</h3></summary><div>
- <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er mellomstore nettordbøker. <em>Bokmålsordboka</em> har hatt rundt 65 000 oppslagsord og <em>Nynorskordboka</em> rundt 90 000, men etter revisjonen
+ <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er mellomstore nettordbøker. <em>Bokmålsordboka</em> har hatt rundt 65 000 oppslagsord og <em>Nynorskordboka</em> rundt 90 000, men etter <a href="http://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">den revisjonen som pågår</a>
regner vi med at begge skal inneholde rundt 100 000 oppslagsord. Ordbøkene skal gjøre rede for det sentrale ordforrådet, og det er i utgangspunktet de vanligste ordene i skriftspråkene bokmål og nynorsk de siste 50 årene som er tatt med. Faguttrykk er bare tatt med i den grad de også brukes utenfor fagfeltet de har oppstått i.</p>
- <p>Den vanligste måten vi lager nye norske ord på, er å sette sammen gamle ord på nye måter, og det er uendelige kombinasjonsmuligheter. Derfor er det mange sammensetninger som ikke har egne artikler i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Selv om du ikke finner sykkelsete som oppslagsord her, betyr det ikke at ordet ikke finnes eller ikke er tillatt. Sammensatte ord er særlig tatt med ut fra tre hensyn:</p>
+ <p>Den vanligste måten vi lager nye norske ord på, er å sette sammen gamle ord på nye måter, og det er talløse kombinasjonsmuligheter. Derfor er det mange sammensetninger som ikke har egne artikler i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. Selv om du ikke finner <em>sykkelsete</em> som oppslagsord her, betyr det ikke at ordet ikke finnes eller ikke er tillatt. Sammensatte ord er særlig tatt med ut fra tre hensyn:</p>
<ul class="bullet">
<li>når de ikke umiddelbart er forståelige ut fra kjennskap til hvert enkelt ledd</li>
<li>for at ordbokbrukeren på grunnlag av de sammensetningene som er tatt med, kan slutte seg til hva andre sammensetninger med samme forledd betyr</li>
- <li>for å vise hvilken bindebokstav sammensetningen skal ha (skogbruk, men skogsarbeid; sakefall, men sakesløs; sakfører, men saksbehandler)</li>
+ <li>for å vise hvilken bindebokstav sammensetningen skal ha (<em>skogbruk</em>, men <em>skogsarbeid</em>; <em>sakefall</em>, men <em>sakesløs</em>; <em>sakfører</em>, men <em>saksbehandler</em>; <em>osteklokke</em>, men <em>dørklokke</em>)</li>
</ul>
- <p>Tilsvarende er bare et avgrenset utvalg av avledninger (for eksempel verbalsubstantiv på -ing) tatt med i standardordbøkene. På norsk kan vi danne ing-former av de aller fleste verb, så finner du oppslagsordene organisere og sitere i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>, kan du selv lage avledningene organisering og sitering. Merk likevel at det finnes potensielle ing-former som sjelden blir brukt, for eksempel komming og væring.</p>
- <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er ikke å betrakte som lister over hvilke ord som er tillatt å bruke på norsk. Det finnes mange ord, både gamle og nye, som ikke er med i ordbøkene, men som man gjerne kan bruke likevel. Det er heller ikke slik at nye ord må godkjennes før de kan tas i bruk, det er språkbrukerne som i fellesskap avgjør hvilke ord som er gangbare i norsk. Normalt kommer ikke nye ord inn i ordbøkene før de har vært i bruk en stund og er etablert i språket. Ordbokredaksjonen avgjør hvilke ord som skal være med basert på undersøkelser av store tekstsamlinger, og Språkrådet bestemmer hvordan ordene skal staves og bøyes.</p>
- <p><a aria-label="Lenke til informasjon om ordudvalget i ordbøkene" href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-2014/Spraknytt-12014/Ord-som-finst-og-ikkje-finst/">Her</a> kan du lese mer om ordutvalget bl.a. i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>.</p>
+ <p>Tilsvarende er bare et avgrenset utvalg av avledninger (for eksempel verbalsubstantiv på <em>-ing</em>) tatt med i standardordbøkene. På norsk kan vi danne ing-former av de aller fleste verb, så finner du oppslagsordene <em>organisere</em> og <em>sitere</em> i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>, kan du selv lage avledningene organisering og sitering. Merk likevel at det finnes potensielle ing-former som sjelden blir brukt, for eksempel komming og væring.</p>
+ <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er ikke å betrakte som lister over hvilke ord som er tillatt å bruke på norsk. Det finnes mange ord, både gamle og nye, som ikke er med i ordbøkene, men som du gjerne kan bruke likevel. Det er heller ikke slik at nye ord må godkjennes før de kan tas i bruk, det er språkbrukerne som i fellesskap avgjør hvilke ord som er gangbare i norsk. Normalt kommer ikke nye ord inn i ordbøkene før de har vært i bruk en stund og er etablert i språket. Ordbokredaksjonen avgjør hvilke ord som skal være med basert på undersøkelser av store tekstsamlinger, og Språkrådet bestemmer hvordan ordene skal staves og bøyes.</p>
+ <p><a aria-label="Lenke til informasjon om ordudvalget i ordbøkene" href="https://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/spraknytt-2014/Spraknytt-12014/Ord-som-finst-og-ikkje-finst/">Her kan du lese mer om ordutvalget</a> bl.a. i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>.</p>
<p>Dersom du ikke finner ordet du leter etter, kan du sjekke de større og dokumenterende ordbøkene <a aria-label="Lenke til Norsk Ordbok, ordboka over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet" href="http://no2014.uib.no/">Norsk Ordbok</a> (for dialektord og nynorsk) og <a aria-label="Lenke til NAOB, det Norske Akademis Ordbok´på bokmål og riksmål" href="https://naob.no/">NAOB</a> (for bokmål).</p>
</div></details>
<details>
<summary><h3>Kvalitetssikret innhold</h3></summary><div>
- <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er enspråklige ordbøker for henholdsvis bokmål og nynorsk. Ordbøkene eies av Språkrådet og Universitetet i Bergen i fellesskap. Innholdet har blitt utarbeidet av universitetstilsatte ordbokredaktører og er kvalitetssikret av Språkrådet.</p>
- <p><a aria-label="Lenke til Språkrådet" href="https://www.sprakradet.no/">Språkrådet</a> bestemmer hvordan ord skal skrives og bøyes på bokmål og nynorsk. <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> blir løpende oppdatert i tråd med rettskrivingsvedtak i Språkrådet, så det er her du finner fasiten på hva som er gjeldende og fullstendig rettskriving i bokmål og nynorsk. </p>
- <p>Det redaksjonelle arbeidet med ordbøkene har siden 2016 foregått ved Universitetet i Bergen. Språksamlingene forvalter ordbøkene og kildegrunnlaget de bygger på, ordbokredaktørene er tilsatt ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier og det datatekniske arbeidet foregår ved IT-avdelingen. </p>
+ <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er to selvstendige, enspråklige ordbøker for henholdsvis bokmål og nynorsk. Ordbøkene eies av Språkrådet og Universitetet i Bergen i fellesskap.</p>
+ <p><a aria-label="Lenke til Språkrådet" href="https://www.sprakradet.no/">Språkrådet</a> avgjør hvordan ord skal skrives og bøyes på bokmål og nynorsk. <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> blir løpende oppdatert i tråd med rettskrivingsvedtak i Språkrådet, så det er her du finner fasiten på hva som er gjeldende og fullstendig rettskriving i bokmål og nynorsk. </p>
+ <p>Siden 2016 har det redaksjonelle arbeidet med standardordbøkene blitt utført ved Universitetet i Bergen, der flere avdelinger er involvert. <a href="https://www.uib.no/ub/101277/norsk-kulturarv-i-skrift-og-tale">Språksamlingane</a> forvalter ordbøkene og kildegrunnlaget de bygger på, ordbokredaktørene er ansatt ved <a href="https://www.uib.no/lle">Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium</a>, og det datatekniske arbeidet foregår ved IT-avdelingen. Innholdet i ordbøkene er kvalitetssikret av Språkrådet.</p>
</div></details>
-
<details>
+ <summary><h3>Sitere ordbøkene</h3></summary><div>
+ <p>Innholdet i Bokmålsordboka og Nynorskordboka er beskyttet av opphavsrett, jf. lov om opphavsrett til åndsverk mv.
+Ønsker du å sitere en artikkel i Bokmålsordboka eller Nynorskordboka, anbefaler vi å oppgi når artikkelen ble hentet (lest), f.eks. slik:</p>
+<blockquote><p>«Hvordan». I: <em>Bokmålsordboka</em>. Språkrådet og Universitetet i Bergen. <br>‹http://ordbøkene.no› (hentet 4.10.2021).</p></blockquote>
+
+<p>Begge eierne av ordboka, Språkrådet og Universitetet i Bergen, bør nevnes i referansen.</p>
+
+ </div></details>
+
+ <details>
+ <summary><h3>Ã…pne data</h3></summary><div>
+<p>Innholdet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ligger åpent tilgjengelig for nedlasting. De kan brukes til alle formål, inkludert kommersielle, i samsvar med gitte vilkår. <a href="https://www.uib.no/ub/fagressurser/spesialsamlingene/142334/lisens-bokm%C3%A5lsordboka-og-nynorskordboka">Les mer om den åpne lisensen her</a>.</p>
+<p>Informasjonen i bøyingstabellene i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er hentet fra Norsk ordbank. Ordbanken er en leksikalsk database for bokmål og nynorsk med informasjon om ordklasse og normert bøying for langt flere ord enn de som er oppslagsord i standardordbøkene. Norsk ordbank ligger <a href="https://www.nb.no/sprakbanken/ressurskatalog/?_search=ordbank">tilgjengelig for nedlasting hos Språkbanken</a> ved Nasjonalbiblioteket under lisensen CC-BY. </p>
+ </div></details>
+ <details>
<summary><h3>Opphavsrett</h3></summary><div>
<p>Innholdet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> er beskyttet av opphavsrett, jf. lov om opphavsrett til åndsverk m.v. Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverksloven eller avtale om kopiering inngått med Kopinor, interesseorgan for rettshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengselsstraff.</p>
<p>Ønsker du å sitere en artikkel i <em>Bokmålsordboka</em> eller <em>Nynorskordboka</em>, anbefaler vi å oppgi når artikkelen ble henta (lest), f.eks. slik:</p>
@@ -430,14 +464,14 @@ eller <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/">skriveråd</a
<details>
<summary><h3>Historikk</h3></summary><div>
- <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ble utgitt første gang i 1986, produsert gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Språkrådet, og er siden kommet i flere utgaver. I trykt form er <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> store ettbinds ordbøker. De viser skrivemåter og bøying som alltid er i tråd med de gjeldende normene. Videre oppgir ordbøkene betydninger, brukseksempler og korte etymologier.</p>
- <p><a aria-label="Lenke til PDF med forordene til de trykte utgavene og annen informasjon om ordbøkene" href="https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/om_ordbokene_0.pdf">Her</a> finner du forordene til de trykte utgavene og mer informasjon om tidligere ordbokredaktører og arbeidet med ordbøkene ved Universitetet i Oslo.</p>
+ <p><em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> ble utgitt første gang i 1986, produsert gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Oslo og Norsk Språkråd, og er siden kommet i flere utgaver. I trykt form er <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em> store ettbinds ordbøker. De viser skrivemåter og bøying som alltid er i tråd med de gjeldende normene. Videre oppgir ordbøkene betydninger, brukseksempler og korte etymologier.</p>
+ <p><a aria-label="Lenke til PDF med forordene til de trykte utgavene og annen informasjon om ordbøkene" href="https://www.uib.no/sites/w3.uib.no/files/attachments/om_ordbokene_0.pdf">Her finner du forordene til de trykte utgavene</a> og mer informasjon om tidligere ordbokredaktører og arbeidet med ordbøkene ved Universitetet i Oslo.</p>
<p>Universitetet i Bergen og Språkrådet kommer ikke til publisere flere trykte utgaver av standardordbøkene.</p>
</div></details>
<details>
<summary><h3>Revisjonsprosjektet</h3></summary><div>
- <p>Det pågår for tiden et omfattende arbeid med å oppdatere innholdet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. I perioden 2018–2023 går en gruppe redaktører gjennom begge ordbøkene fra a til å. De viktigste oppgavene er å få inn nye ord og betydninger, passe på at innholdet er i tråd med dagens språkbruk, og gjøre utvalget av ord likere i de to ordbøkene. Mer informasjon finner du på nettsiden til <a aria-label="Lenke til informasjon om Revisjonsprojsektet" href="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">Revisjonsprosjektet</a>.</p>
+ <p>Det pågår for tiden et omfattende arbeid med å oppdatere innholdet i <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>. I perioden 2018–2023 går en gruppe redaktører gjennom begge ordbøkene fra a til å. De viktigste oppgavene er å få inn nye ord og betydninger, passe på at innholdet er i tråd med dagens språkbruk, og gjøre utvalget av ord likere i de to ordbøkene. Mer informasjon finner du på <a aria-label="Lenke til informasjon om Revisjonsprojsektet" href="https://www.uib.no/lle/revisjonsprosjektet">nettsiden til Revisjonsprosjektet</a>.</p>
<p>Nåværende redaksjon for <em>Bokmålsordboka</em> og <em>Nynorskordboka</em>:
<ul>
<li>Anne Engø, redaktør 2018–2023</li>
@@ -447,7 +481,7 @@ eller <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/">skriveråd</a
<li>Margunn Rauset, prosjektleder 2018–2023</li>
<li>Bente Selback, redaktør 2018–2023</li>
<li>Kari-Anne Selvik, redaktør 2018–2023</li>
- <li>Klara Sjo, redaktør 2020–2021</li>
+ <li>Klara Sjo, redaktør 2020–2022</li>
<li>Marie Lund Stokka, redaktør 2020</li>
<li>Terje Svardal, redaktør ved Språksamlingene</li>
</ul>
@@ -455,12 +489,13 @@ eller <a href="https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/">skriveråd</a
Kvalitetskontrollører i Språkrådet:
- <ul>
+ <p><ul>
<li>Sturla Berg-Olsen, seniorrådgiver</li>
<li>Knut E. Karlsen, seniorrådgiver</li>
<li>Dagfinn Rødningen, seniorrådgiver</li>
<li>Ålov Runde, seniorrådgiver</li>
</ul>
+ </p>
</div></details>
<details>
--
GitLab